søndag 2. september 2018

Ap gj 24

Dagens kapittel er mest historie. Den forteller om rettsaken mot Paulus, som ble fengslet på falsk anklage. Det ser jo først ut til at Paulus skulle få rask hjelp mot sine motstandere. Men denne dommeren var slesk og falsk. Først innynder han seg hos Paulus ved å gjøre fengselsoppholdet så behagelig som mulig 

22 Feliks hadde godt kjennskap til «veien», og han utsatte saken og sa: «Når kommandanten Lysias kommer, skal jeg ta saken opp til doms.» 23 Han gav offiseren ordre om at Paulus skulle holdes i mild varetekt, og ingen av hans egne måtte hindres i å være ham til hjelp.

Men det viste seg at det absolutt ikke handlet om å hjelpe Paulus;

26 Samtidig håpet han å få penger av Paulus. Derfor sendte han stadig bud etter ham og samtalte med ham. 27 Så gikk det to år, og Feliks fikk Porkius Festus til sin etterfølger. Feliks ville gjerne innynde seg hos jødene og lot Paulus bli sittende i fengslet.

Hm, snakk om å bruke sin stilling, og kun tenke på seg selv...?!

"Hva kan jeg lære av dagens kapittel?" tenkte jeg. Da ble jeg plutselig minnet om hva som hendte i forrige kapittel. Natten etter at Paulus ble fengslet, fikk han besøk av en engel som sa 

 11 Natten etter stod Herren foran ham og sa: «Vær frimodig! Slik du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.» (fra kap 23)

Hans tro ble virkelig satt på prøve. For engelen sa jo ingenting om at det skulle ta tid....? Jeg forstår at Paulus virkelig trengte denne oppmuntringen. Men det kan ikke ha vært lett å holde fast på det synet? Paulus er virkelig et stort forbilde!

Herre, i dag ber vi spesielt for alle de som blir forfulgt, som sitter fengslet og som lider for ditt navn skyld. Jeg tror de har en helt spesiell plass i ditt hjerte!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar