Sakarja 5

Oj, dagens kapittel var ett av de underlige igjen. Ingen sjanse i havet på å kunne tolke. Likevel var det én ting jeg festet meg ved. Dialogen mellom engelen og Sakarja;

 2 Engelen spurte meg: «Hva ser du?» Jeg svarte: «Jeg ser en flygende bokrull som er tjue alen lang og ti alen bred.»  

Engelen kommer også med en forklaring på hva dette underlige synet er. Og om jeg ikke forstår så mye av synet, så forstår jeg i alle fall litt av engelens svar. Det handler om dom over de som har gjort urett (v.4 nevner tyver og de som sverger falsk...)

Setningen som jeg la mest merke til i dag, var "Hva ser du?" Jeg ser for meg at det er Gud som spør. 
En bønn jeg ofte nevner, er den Paulus ba for Efesos "Måtte han gi ditt hjertes øye lys, så du ser..." Da snakker han om å se alt det fantastiske vi har i Jesus. Det er noe annet engelen viser i dagens kapittel. Men også det trenger vi å se, for å forstå. En annen bønn jeg ofte nevner, er den David ber i salme 139 
 23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
        prøv meg og kjenn mine tanker.
    24 Se om jeg er på den onde vei,
        og led meg på evighetens vei.

Så min bønn i dag er at Gud skal åpne mine øyne så jeg SER det jeg virkelig trenger å se.