Salme 133 og 134

To små salmer i dag. Fra salme 133 siterer jeg;

Se, hvor godt og vakkert det er
        når brødre bor fredelig sammen.

 3 Det er som når dugg fra Hermon
        faller på Sion-fjellet.
        For der skjenker Herren velsignelse
        og liv for alle tider.

og salme 134 lyder;

  Stå opp og lovsyng Herren,
        alle Herrens tjenere,
        dere som ved nattetider
        gjør tjeneste i Herrens hus.
     2 Løft hendene til helligdommen,
        og lovsyng Herrens navn!
     3 Herren velsigne deg fra Sion,
        han som skapte himmel og jord!

Det er malen og drømmen - at fred og harmoni skal råde mellom Guds barn. Ingenting velsigner mer! Og det igjen inspirerer virkelig til å løfte hender og lovsynge Gud vår Far.

Jeg vil lovsynge deg hele livet, hvor jeg enn måtte stå! Jeg vil lovsynge deg når freden råder og gleden bare flyter. Men om det skulle bli vanskelig, og uroen får overtaket - da vil jeg også vende mine øyne mot himmelen, løfte mine hender og rope til deg. Herre, du er alltid den samme. Ingen skiftende skygge hos deg. 

Også i dag ber jeg for din kirke! Veiled den, du som er hode over menigheten. Du som er selve grunnlaget. Måtte vi høre deg, og følge deg!


Fra Efeserne 4 leser vi;

 2 Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt så dere bærer over med hverandre i kjærlighet.  3 Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen:  4 Ett legeme, én Ånd, likesom dere fikk ett håp da dere ble kalt,  5 én Herre, én tro, én dåp,  6 én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.
 15 Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. 16 Fra ham kommer hele legemets vekst; det sammenføyes og holdes sammen av hvert støttende bånd, alt etter den oppgave som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser legemet og blir bygd opp i kjærlighet.