Josva 23

Josva har blitt gammel i dagens kapittel, og samler sammen de eldste, overhodene, dommerne og tilsynsmennene. Her holder han en tale for folket. Han forteller om hvordan Gud har vært med dem, og minner om løftene Gud har gitt. Oppfordringen er klar;
 6 Vær derfor urokkelige! Hold alt som står skrevet i lovboken til Moses, og gjør etter det. Vik ikke av til høyre eller venstre! 

Oppfordringen er både klar og alvorlig. 

 14 Se, jeg skal gå den veien som alt her på jorden må gå. Men dere skal erfare av hele deres hjerte og hele deres sjel at ingen av løftene som Herren ga dere, slo feil. Alt har gått i oppfyllelse. Ikke ett ord slo feil. 15 Men på samme måte som dere har fått alt det gode Herren deres Gud lovet dere, skal Herren også la alt det onde han varslet, komme over dere, helt til han får utryddet dere fra det gode landet som han ga dere. 

De hadde fantastiske løfter, og de hadde virkelig sett hva Gud var i stand til, og hva de selv var i stand til når Gud stod med dem. Pakten med Gud hadde likevel sine strenge og alvorlige krav. Det fikk tøffe konsekvenser å gjøre feil...
"Gud krever noe av oss" tenkte jeg, da jeg leste dette. Og det tror jeg så absolutt at han gjør. Men vi har et bedre grunnlag å stå på. Så uendelig mye bedre! Jeg ble så rørt da jeg ble minnet om "en bedre pakt" som brevet til Hebreerne (kap 8) beskriver;

 6 Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste, siden han er mellommann for en pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter.  7 Hvis det ikke hadde vært noe å utsette på den første pakten, hadde det ikke vært bruk for en annen.  8 Men Gud har noe å utsette på folket når han sier:
           Se, dager skal komme, sier Herren,
           da jeg oppretter en ny pakt
           med Israels hus og Judas hus, 
          
     9  ikke som den pakten
           jeg sluttet med fedrene deres
           den dagen jeg tok dem i hånden
           og førte dem ut av Egypt.
           For de ble ikke stående i min pakt,
           og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren. 
          
    10  Men dette er pakten jeg vil slutte
           med Israels hus i dager som kommer, sier Herren:
           Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn
           og skrive dem i deres hjerte.
           Jeg skal være deres Gud,
           og de skal være mitt folk. 
          
    11  Da skal ingen lenger undervise
           sin landsmann eller sin bror
           og si: «Kjenn Herren!»
           For de skal alle kjenne meg,
           både små og store.
          
    12  For i nåde vil jeg tilgi all uretten deres
           og ikke lenger huske syndene deres. 13 Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet. Og det som blir gammelt og foreldet, vil snart være borte.