Ap.gj.18

I dagens kapittel må jeg innrømme at det er diskusjonene jeg legger mest merke til.... Det hender jo fortsatt at vi havner opp i noen av dem. I blant gir det frukter, i blant bare frustrasjoner. 
Det kan se ut til at Paulus og Apollos opplevde litt ulike diskusjoner (for de kan virkelig variere!) I Paulus opplevde å bli mobbet og hånet i diskusjonen (v.6) Apollos hadde en helt spesiell talegave. Det ser vi bl.a. i v.24 og 28 De klarte ikke å sette ham fast, tvert imot satte han motstanderne til veggs...

Jeg er ikke tøff i diskusjoner. Sant og si gjør jeg det meste for å unngå dem. Jeg finner trøst i måten Gud møter Paulus på, etter det som kan se ut som et nederlag (de bare hånte ham til han trakk seg fra dem) Gud møter Paulus med dette;

 9 Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: «Vær ikke redd! Du skal ikke tie, men tale.10 Jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller gjøre deg noe vondt, for jeg har mange i denne byen som er av mitt folk.» 11 Så ble han der halvannet år og lærte dem Guds ord.

Det er ikke farlig å bli sittende fast i diskusjoner eller føle på nederlag. For til syvende og sist er det ikke menneskenes dom eller støtte som teller. Det er hjerteforholdet til Gud, og hva han sier om meg. Jeg er elsket :-D

Jeg drømmer ikke om noen nådegave til å diskutere (leer) men jeg skulle gjerne hatt nådegaven til å være en som bygger opp og oppmuntrer med gode ord. Ja, kanskje til og med en som kan undervise og veilede i Ordet. I alle fall oppmuntre til å studere Ordet. 

Jeg ble minnet om en oppmuntringen Jesus ga til disiplene i Lukas 12;
 11 Når de fører dere fram for synagogedomstolene og for øvrigheter og myndigheter, vær ikke da bekymret for hvordan dere skal forsvare dere eller hva dere skal si. 12 For det skal Den Hellige Ånd lære dere i samme stund.