Åp 18

Johannes fortsetter å se syner i dagens kapittel - en profeti jeg ikke klarer å tolke. Jeg aner ikke hvem eller hva det snakkes om.... Hvem er Babylon den store...? 

Men jeg fikk likevel noen tanker av det jeg leste. Jeg starter med begynnelsen;

Deretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av glansen omkring ham.  2 Han ropte med veldig røst: «Falt, falt er Babylon den store! 

Spennende å lese om denne engelen og hans styrke. 

Selv om jeg ikke forstår hvem eller hva Babylon er, så var det noe ved denne historien som var verd å merke seg. Babylon hadde all rikdom og luksus og makt du kunne tenke deg. Det var stolt og solte seg i akkurat dette. Men alt ble revet bort i ett nu, til ingenting.... Eller rettere sagt gikk Babylon fra enorm "lykke og luksus" til tap, smerte og lidelse (v.7-8) Jeg forstår også av de siste versene at denne Babylon har ansvar for blodet til hellige, apostler og profeter (v.20) og møter sin dom for det

 7 Gi henne så mye pine og sorg som hun selv gav seg av prakt og luksus. Hun sier til seg selv: «Her troner jeg som dronning, jeg sitter ikke som enke, og sorg skal jeg aldri vite av.»  8 Derfor skal plagene hennes komme på én dag: pest og sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild. For veldig er Gud Herren som dømmer henne.

Herre, jeg forstår ikke dette med Babylon, men jeg hviler i at Du vil vise meg det når jeg trenger det. Det jeg i alle fall forstår fra dagens tekst, er at alt det materielle ikke kan gi trygghet. Det kan forsvinne i ett nu. Det gjelder å virkelig bygge på det som har verdi. Kjærligheten til Gud og til mine medmennesker. Og det å være barn av Gud, renset i Jesu blod.