søndag 10. juni 2018

Salme 125

Dagens salme er bitteliten, bare på 5 vers. Den starter med å fortelle hvor den virkelige styrken ligger;

De som stoler på Herren,
        er lik Sion-fjellet;
        det rokkes ikke, men står for evig.
   
  2 Som fjellene omgir Jerusalem,
        slik hegner Herren om sitt folk
        fra nå og til evig tid.


Men på slutten skriver salmisten noe som kanskje kan bekymre...?

   4 Herre, gjør godt mot de gode,
        mot dem som har et oppriktig sinn.
   
  5 Men Herren sender fra seg
        dem som slår inn på krokveier,
        og dem som farer med ondskap


"Herren sender fra seg.."? Men så ser vi at det jo handler om at noen går "fra hverandre" - ikke bare at den ene går. Sant?
Og v.4  peker mot "de gode" og "de oppriktige" Jeg smiler litt når jeg sier det, men jeg er faktisk glad for ordene "de oppriktige" - for hadde Gud bare tatt seg av de gode, hadde jeg liggi dårlig an.... Men i ordene "oppriktig" ligger det ærlighet om alt. Og det finnes mange gode løfter om at Gud lønner dem som søker ham av et oppriktig hjerte. At han hjelper den nedbøyde, ja de som har et knust hjerte. Så det er absolutt ikke slik at Gud sender i fra seg de som ikke får det til - nei langt i fra!!

Jeg avslutter dagens bloggpost med takknemlighet til Ham som er trofast! Jeg siterer fra Heb.10 - og det blir min takkebønn i dag;

19 Så kan vi da, brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen. 20 Han har innviet en ny og levende vei for oss dit inn gjennom forhenget, det vil si hans jordiske legeme. 21 Når vi har så stor en prest over Guds hus, 22 så la oss tre fram med oppriktig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset for vond samvittighet og legemet badet i rent vann.
   
 23 La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp; for han som gav løftet, er trofast. 24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar