mandag 18. juni 2018

Mika 2

Dagens kapittel starter med verop over de mektige. Men det er ikke fordi de er mektige, det er måten de har blitt mektige på (v.1-11) De har røvet til seg med makt det som ikke tilhører dem.

Det får til slutt sine konsekvenser (v.10) men Gud gir ikke opp Israel, han gir dem enda en ny start;

   12 Jeg vil samle deg, Jakob, hele deg.
          Jeg vil sanke sammen Israels rest,
          føre dem sammen som sauer i en kve,
          som en bøling på beite,
          en ståkende flokk av mennesker. 
          
   
 13 Han som bryter gjennom, går foran dem.
          De bryter gjennom og drar ut av porten.
          Kongen deres går foran dem,
           Herren selv er i spissen for dem.


Dette er den Gud jeg tror på! Men jeg har også forstått, gjennom alle Ordene jeg har lest gjennom denne planen, at Gud er mer enn dette. Mye mer, med mange sider. Gud er stor, mektig, hellig, kjærlig, nådig, omsorgsfull, i blant skemmende - men fremfor alt ER HAN (og for meg betyr det ALT) Jeg takker deg Gud, for alt du viser meg, for at jeg kan bli mer og mer kjent med deg. Ennå kjenner jeg bare en liten del av hvem Du er. Men Du Herre, kjenner hele meg :-D

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar