søndag 3. juni 2018

Joh 19

Dagens kapittel handler først og fremst om Jesus, at han ga seg selv for oss. Det ser vi bl.a i v.11 der Pilatus, som vet han har makt, får høre dette;
11 Jesus svarte: «Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra.
Tenk at Jesus var villig til å gå igjennom alt dette, for din og min skyld. 

Jeg legger merke til folkene rundt Jesus i dette kapitlet. Jødene som ser Jesus, uten  se hvem han virkelig er. Pilatus som også ser Jesus, og som aner at han er noe spesielt, og ikke minst uskyldig. "Vet du ikke at jeg har makt?" sa Pilatus til Jesus, men vi ser hvor makta egentlig ligger.... Pilatus er helt avhengig av både folkets og keiserens gunst - så hvor stor makt hadde han egentlig? Han våger i alle fall ikke å stå for sine egne meninger i alle fall - nemlig at Jesus burde settes fri... Han følger folkets krav til tross for at hans hjerte roper noe annet. Måten han omtaler Jesus på, gjør at jeg tror hjertet hans banket for Jesus;
Pilatus sier da til jødene: «Se, her står deres konge!» 15 Men de ropte: «Bort med ham, bort med ham! Korsfest ham!» «Skal jeg korsfeste deres konge?» spurte Pilatus. 
 19 Pilatus hadde skrevet en innskrift og satt på korset. Den lød: Jesus fra Nasaret, jødenes konge. 20 Mange av jødene leste denne innskriften, for stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen, og innskriften var på hebraisk, latin og gresk. 21 Jødenes overprester sa da til Pilatus: «Skriv ikke jødenes konge, men at han sa: Jeg er jødenes konge.» 22 Pilatus svarte: «Det jeg skrev, det skrev jeg.» Her turte han i det minste å stå på sitt :)

En annen ting jeg legger merke til, er soldatene som håner og spotter Jesus. Hvorfor gjorde de det...? De piner ham med tornekrone og rød kappe og gjør narr av ham. Lite visste de at det hele var sant; Jesus var og ER kongenes konge! Og han kunne vist dem det der og da - men også denne ydmykelsen var Jesus villig til å gå igjennom for vår skyld.

I vers 25-27 viser Jesus omsorg for sin mor, midt i sine egne lidelser. "Det var av kjærlighet han led" tenker jeg på. Hvilken Gud vi tror på!!

Helt til slutt i dette kapitlet møter vi igjen Nikodemus (fra Joh.3) En fariseer som absolutt skilte seg ut fra alle de andre. Han trodde på Jesus. Lurer på hvilke tanker han hadde nå, når Jesus var død? Jeg tror han fremdeles hadde et åpent hjerte og sinn, der han salver Jesus før han legges i graven.

Jesus, takk for din store kjærlighet! Takk for at jeg får tro på deg, både gjennom gode og vonde dager. Det er virkelig godt å få være Guds barn :-D
Jeg har hatt noen tøffe dager... og det er ikke helt over enda. Men jeg har det i alle fall bedre. Takk til dere som har vært med å be for meg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar