fredag 15. juni 2018

Åp 11

Dagens kapittel er vanskelig, både å lese og å kommentere...
Av og til må jeg innrømme at jeg er som strutsen - når noe blir skummelt vil jeg helst bare stikke hodet i sanden så jeg slipper å se :-/  Men ting blir jo ikke borte av den grunn.

All ondskapen i verden.... endetiden og dommens dag... Aller helst vil jeg bare se forbi det hele og rett til slutten (les begynnelsen) HIMMELEN.
Kjenner også at jeg blir så bekymret for alle mine!

Jeg vet du Jesus, oppfordrer til å ikke være bekymret. Tror ikke du mener jeg kan stikke hodet i sanden.... men se virkeligheten i øynene og likevel ikke frykte. Herre, jeg ber om hjelp - både for min egen uro og ikke minst for mine barn og barnebarn. Jeg ber om at du må beskytte og bevare dem, midt i en ond verden....og gjennom det som måtte komme.

Jeg er barn av Gud! Han har lovet å være med meg ALLE dager. Også gjennom dager som måtte skremme.

 33 Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!»  (Joh.16;33)

  4 Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.  (Joh.4;4)

4 For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro. (Joh.5;4)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar