tirsdag 23. februar 2016

2.Kor.13

Paulus avslutter her sitt andre brev til Korint. Han minner bl.a. om at det nå er tredje gang han skal komme og ber dem være forberedt.

Litt underlig måte å formulere seg på syntes jeg - eller det er ganske enkelt noe jeg ikke helt forstår eller helt griper.

Paulus kan i blant virke både streng og mild på en gang. Han snakker om nåde og at ingen ting er eget verk, og likevel snakker han om at han ikke kommer til å vise skånsel dersom de ikke består troens prøve...
Også sier han gjerne om det å være sterk i svakhet... eller var det svak i han som gjør sterk.

Jo, dette siste har vi jo hørt om. Å kjenne seg svak er ikke så vanskelig akkurat... og tanken på at det er da Han kan gjøre meg sterk, er jo god.

Men så er det balansen mellom de to da. Om du henger med...?

-----------------

Ordet gir meg ofte meg stor GLEDE, og skaper en lengsel etter å lære mer. Men i blant kjenner jeg meg litt alene i det jeg leser. Tenkte faktisk på hoffmannen som vi hører om i apostlenes gjerninger. Han satt der å leste og leste uten helt å forstå. Han var heldig å møte på Fillip som kunne sette seg sammen med ham og forklare skriftene for ham.
Eller Emmausvandrerne som evangeliene forteller om - de opplevde at Jesus selv forklarte skriftene for dem.

Vi har Den Hellige Ånd som gjør dette for oss, og jeg er svært glad for det! Men i blant må jeg innrømme at jeg savner en som setter seg ned og studerer sammen med meg... samtaler litt om dagens tekst og deler litt tanker rundt det. Som jeg ofte gjør her.

Jeg har kirken - lærer mye der. Både gjennom gudstjenester og grupper. Veldig glad for det.
Men her i hverdagen, på morgenkvisten... sitter jeg og Skybert :-D og Den Hellige Ånd som sagt.

Det var visst et aldri så lite hjertesukk på morgenen. I dag ønsket jeg meg visst en Fillip, men de fleste andre morgenene er det faktisk deilig å bare være meg (leer) Det er visst ikke bare Paulus som kan snakke om to ting på en gang,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar