søndag 17. januar 2016

Job.31

I dagens kapittel står Job fast ved sin uskyld, og nå er det ikke bare sine venner han klager ut til - han henvender seg også direkte til Gud. En lang forsvarstale som tydelig forteller at dette oppleves som urettferdig, urimelig og uforståelig.

---------------- velger å sitere refleksjonen fra 2019 her

Job fortsetter sin tale i dagens kapittel, og står opp for sin uskyld. Han kan ikke forstå hva som skjer. 

35 Å, om noen ville høre på meg!
        Se, her er min underskrift
        – nå kan Den Allmektige svare meg!
        Bare jeg også hadde det skrivet
        som min motpart har satt opp!
   
 36 Da ville jeg ta det på min skulder,
        sette det som et diadem på mitt hode!
   
 37 Jeg ville gjøre regnskap for mitt liv
        og møte ham som en fyrste.


Ordene får meg til å forstå at Job er fortvilet og leter etter svar. Lengter etter å forstå.

Det er mange som har ropt et "hvorfor?" til Gud. 
Og mange som ikke helt finner svarene. 
Men heldigvis er det mange som finner at Gud er trofast gjennom alt, enten de får svar på sitt hvorfor eller ikke. 

Herre, jeg legger denne dagen i dine hender. I dag ber jeg spesielt for de som roper til deg i fortvilelse og smerte, slik Job gjorde. Å om du ville lindre dem i dag! Og møte dem med din trofasthet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar