onsdag 12. desember 2018

Matt 4

Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å fristes av djevelen.  2 Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten.  3 Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!»

Litt av noen vers å reflektere over kanskje...? Men dagens kapittel har mye å fortelle. Legg merke til at Jesus blir ledet av Ånden, inn i en kamp... Det er en del av "utdannelsen" tenker jeg, Jesus får øvet og trent sin stryke. En annen ting jeg legger merke til, er at den onde er virkelig slu, og frister der Jesus nå naturlig nok er svakest. Han har ikke spist på 40 dager.... og var sulten.

Problemer og vanskeligheter vi møter - nå tror jeg ikke det er slik at Gud gir oss dem. Men jeg tror at Gud kan styrke og forme oss gjennom dem. Jesus viste hvem han var gjennom det han møtte. Og han visste hvor han skulle hente sin styrke, "Det står skrevet..."
Og når han hadde bestått prøven, ble han virkelig velsignet;

10 Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det er skrevet:
        Herren din Gud skal du tilbe,
        og bare ham skal du tjene.»
   
 11 Da forlot djevelen ham, og engler kom og tjente ham.


Etter denne kampen, begynte Jesus sin gjerning. Og for en styrke han hadde! Jeg mener... de han kalte, slapp alt de hadde i hendene og fulgte ham. Og alle syke ble helbredet.
19 Han sa til dem: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!»20 Straks lot de garnene ligge og fulgte ham.
   
 21 Da Jesus gikk videre, så han to andre brødre: Jakob, sønn av Sebedeus, og broren Johannes. De satt i båten sammen med sin far og bøtte garn. Han kalte dem, 22 og straks forlot de båten og faren og fulgte ham. 

23 Siden drog Jesus omkring i hele Galilea; han lærte folket i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle sykdommer og plager hos folket.


Vi går ikke alltid seirende gjennom våre kamper... men heldigvis tror vi på en trofast Gud, som styrker og leger og hjelper opp igjen. Kanskje vi er sterkere i neste runde...? Vi kjemper ikke alene, vi har JESUS ved vår side.
 1 Johannes 4:04 sier Jesus « Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.»

Herre, takk for din trofasthet. Takk for Ordet ditt som gir oss både veiledning, styrke og trøst. Ja LIV. 


(samme tema fra 2016)





tirsdag 11. desember 2018

Jes 7

Dagens kapittel har overskriften "Frykt ikke, men tro på Gud"
Det er Jesaja som profeterer midt i en krigstruet tid. Det er naturlig å være redd, og Gud kommer med en oppmuntring. Men han kommer også med en advarsel....

Vil dere ikke tro, skal dere ikke bestå

Det er viktig å gripe tak i løftet Gud har gitt, og holde fast ved det. Ellers er det liten styrke å hente i det.

Det viktigste løftet vi har fått blir også nevnt i dette kapitlet;
 14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.

Dette løftet er allerede kommet, og er viktig å holde fast ved. For uten Ham skal vi jo ikke bestå. 

Hvilke andre løfter har du fått av Gud, som du trenger å holde fast ved?

Det trenger jeg å grunne litt på, for jeg vet at vi har mange løfter gjennom Ordet. Det gjelder bare å finne dem. Bibelen er som en stor skattekiste ;-D

Herre, takk for dine løfter! Måtte jeg virkelig se dem og holde fast ved dem.


(samme tema fra 2016)

mandag 10. desember 2018

Job 4

En hel uke hadde vennene til Job vært der, fulle av medfølelse og uten å kunne si et ord. De bare led med ham. Og hørte på hans klage. (vi så det i kap 2)
Men i dagens kapittel, åpnet en av dem munnen. Men hva slags trøst hadde han å gi...?

Han kommer med bebreidelser til en mann som allerede ligger fullstendig nede?!
Det hadde vært bedre om han bare var stille.

Men vet du hva jeg tror? Jeg tror han mente han handlet rett. For han trodde på at alt hadde en grunn. Det måtte være en grunn til at Job hadde havnet der han var liksom.
Det er faktisk folk i dag også, som tror alt hender av en grunn. Det er faktisk bare noen dager siden jeg hørte en si det. Jeg prøvde å protestere og sa "Hva med barn, når barn rammes...?" og fikk til svar at du kunne være noe som hadde hendt i deres tidligere liv. 

Også disiplene hadde denne tanken. Vi ser det bl.a. i Joh 9
Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind.  2 Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?»  3 Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham. 

Så bra at Jesus hadde det svaret!! Av og til rammes vi rett og slett bare av ... livet ... og da vet vi hvem vi kan gå til! Han som er med oss gjennom alt vi møter. Han har bedre trøst å gi enn disse vennene hadde akkurat i dag. 

Herre, i dag ber jeg for alle som sliter med skyldfølelse. Og for de som lider og har så mange spørsmål uten svar. Herre, vær ved deres side i dag, med lindring, styrke og trøst.


søndag 9. desember 2018

Dom.6;25-40

I dagens kapittel fortsetter den spennende historien om Gideon.
Det første jeg la merke til, var dette verset;
25 Samme natten sa Herren til Gideon: «Ta en av din fars okser og en annen okse som er sju år gammel. Riv ned det alteret for Ba’al som din far har, og hogg ned Asjera-pælen som står ved siden av det. 26 Du skal bygge et alter for Herren din Gud på toppen av dette festningsberget og legge alt til rette. Ta så den andre oksen og bær den fram som brennoffer; bruk veden fra Asjera-pælen, som du har hogd ned.»

Før det første er det spennende at Gud gav kallet til denne sønnen av en far som har bygd alter for andre guder. Det neste spennende er at Gud bruker akkurat dette til sitt eget alter (riktignok ved å brenne det) 

Da det ble oppdaget hva Gideon hadde gjort, ble han truet på livet. Men da står hans far Joasj fram og sier;
«Vil dere stri for Ba’al og hjelpe ham? Den som kjemper for Ba’al, skal dø før det blir morgen igjen. Dersom han er gud, kan han stri for seg selv, siden hans alter er revet ned.»
Visste denne pappaen at han ble brukt av Gud her...?   ;-D  

33 Nå hadde alle midjanittene, amalekittene og andre stammer i øst samlet seg. De satte over Jordan og leiret seg på Jisre’el-sletten. 34 Da kom Herrens Ånd over Gideon. Han blåste i horn, og Abieser-ætten fylket seg og fulgte ham. 

Han kjente seg både styrket og kalt av Gud, likevel er han frimodig og ber om tegn (du kan lese om det i slutten av kapitlet) for å være helt sikker på at Gud virkelig er med ham. 

Har du bedt om tegn noen gang...? Gideon var veldig konkret. Han sa ikke bare "Vis meg Gud, at du er med", for så å måtte lete etter tegn. Han sa konkret hva Gud skulle vise. 

Jeg syntes det er spennende og se. Men jeg har ikke samme gode erfaring med det som Gideon. Jeg stod for et viktig valg for noen år siden og lette egentlig etter et tegn for JA, enda jeg egentlig burde sett alle tegnene for NEI.... Jeg lette og tolket, og tolket og lette etter klarsignal for JA. Jeg skulle sett alle tengene for NEI. Det hadde spart meg for mye. 
Men jeg erfarte likevel noe viktig; Gud er trofast gjennom ALT. Også når jeg bommer skikkelig. 

Herrens Ånd var over Gideon. Jeg tror ikke det var feil av ham å be om tegn. Han ville bare være 100% sikker på at Gud var med ham. Han var avhengig av det. Det er også jeg. 
Herre, takk for at du er med meg, enten jeg ber om tegn eller ikke :-D Jeg stoler på løftet du ga om at du er med meg alle dager inntil verdens ende. 
Takk for at du også er trofast ved mine barn og barnebarns side. Jeg ber for dem i dag. 

lørdag 8. desember 2018

1.Mos 7

Herren sa til Noah: «Gå inn i arken, du og hele din husstand! For jeg har funnet at bare du er rettferdig for meg i denne slekt. 

Slik starter dagens kapittel. Jeg ser av dette at Gud har vært på leting etter flere, uten å finne dem. Ingen andre enn Noah og hans familie var villig til å gå Guds vei. Enda det var eneste redningen. De så det bare ikke...

17 Nå flommet vannet over jorden i førti dager. Det steg og løftet arken, så den fløt opp fra jorden. 

I svært lang tid hadde Noah i tro bygget arken, til stor undring og kanskje til latter...? fra menneskene rundt ham. Er det mulig å bygge en så stor båt på land? Regne så mye at du trenger en båt....? At Noah var noe utenom det vanlige forstår jeg, ikke minst av det første verset vi leste. Kanskje han ble sett på som en underlig skrue? 
Men så kom katastrofen. Hva tenkte de om Noah i dette øyeblikket?

Det står at Gud lette uten å finne. Hva med Noah? Prøvde han å få med seg fler? Jeg kan ikke finne noe om det. Om de lo av ham, kunne det ikke være lett heller ....
Men for oss er oppdraget klart; "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler" (Matt 28;19) Det er ingen enkel oppgave, og jeg undrer meg ofte over hvordan jeg skal gjøre det.... Det kan ligge noe i dette verset fra Paulus i 2.Kor.9;

8 Og Gud er mektig til å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har det dere trenger, ja, har overflod til all god gjerning.

Herre, jeg ber igjen om at jeg må ha øyne og øre åpne for det du vil jeg skal gjøre, enten i ord eller handling. Takk for at du er på leit etter de som er fortapt, du lengter etter dem. Og du trenger oss i dette søket :-)

fredag 7. desember 2018

Rom 3

Kan deres utroskap oppheve Guds troskap? 4 Slett ikke! 
Det er Paulus som skriver dette i dagens kapittel. Han har beskrevet jødene som fikk loven, men ikke klarte å holde den. Ordene er også til stor trøst for meg. Jeg har også virkelig "bommet på målet" noen ganger...

Paulus fortsetter å skrive;

Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uavhengig av loven. Om den vitner loven og profetene. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, til alle som tror. Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus.

 26 Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han erklærer den rettferdig som tror på Jesus.27 Hvor er så det vi kan rose oss av? All ros er utelukket! Etter hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, etter troens lov. 28 For vi mener at mennesket blir rettferdig for Gud ved tro, uten lovgjerninger. 29 Eller er Gud kanskje bare jødenes Gud? Er han ikke Gud også for de andre folk? Jo, også for dem, 30 så sant som Gud er én. Og han vil rettferdiggjøre de omskårne på grunn av tro og de uomskårne ved deres tro. 31 Opphever vi så loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.


Mye sitat i dag, men så sier også teksten alt selv.
Herre, jeg takker deg av hjertet for dette! Jeg vil også be om hjelp til det oppdraget du har gitt meg, nemlig å formidle dette videre til andre. Jeg syntes det er vanskelig. Jeg kom på en sang som beskriver noe av det som gjør det vanskelig; "Det kan ei forklares men bare erfares hvor salig det er hos Jesus" Jeg vet likevel at det er mye hjelp i Den Hellige Ånd - både for den som skal formidle og den som skal ta mot. Så jeg ber frimodig igjen "Herre, hjelp meg å formidle"



(samme kapittel fra 2016)

torsdag 6. desember 2018

Jes 6

I dagens kapittel blir profeten Jesaja kalt av Gud. Et spennende syn han får!

I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og mektig trone, og slepet av hans kappe fylte templet. 
....  og mine øyne har sett Kongen,
        Herren, Allhærs Gud.»

Han møtte kongenes konge :-D Synet er så mektig for Jesaja som raskt kjenner på sin ufullkommenhet. Men Gud møter ham der han er, og gir ham et kall som profet. Jesaja blir styrket og kjenner motet komme.

 «Se, denne har rørt ved dine lepper.
        Din skyld er tatt bort, din synd er sonet.»
   
  8 Så hørte jeg Herrens røst:
        «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?»
        Da sa jeg: «Se, her er jeg. Send meg!»
 

Å kjennet på min ufullkommenhet, og det å komme til kort.... det kjenner jeg igjen. Jeg kjenner også igjen dette at Gud kan trøste, oppmuntre, styrke og rense. 

Herre, du ser hvilke oppgaver som ligger foran meg. Og du vet hva som trengs. Og hvilke planer du har. Herre, veiled meg, styrk meg, rens meg og bruk meg. Jeg vil gjerne være med å bygge din kirke, og være med på å gjøre det gode for dette stedet. 


(samme kapittel fra 2016)

onsdag 5. desember 2018

Salme 3

Det er en kort salme i dag, men den rommer likevel mye. Davids tro på Gud er sterk, også når han møter motstand og trøbbel. Og i dagens salme ser vi at motstanden i blant kan komme fra helt uventet hold...

En salme av David, da han var på flukt for sin sønn Absalom.
   
  2 Herre, hvor tallrike mine fiender er!
        Det er mange som reiser seg mot meg.
   
  3 Mange er de som sier om meg:
        «Det er ingen frelse for ham hos Gud.» 
                                                      Sela
   
  4 Men du er et skjold for meg, Herre,
        du er min ære, du løfter mitt hode.
   
  5 Da jeg ropte høyt til Herren,
        svarte han meg fra sitt hellige fjell. 
                                                      Sela


Selv på flukt finner David styrke i sin Gud. Denne styrken er så bra beskrevet at jeg i dag velger å legge ved hele den lille, men sterke salmen

  6 Jeg la meg ned og sovnet
        – og våknet, for Herren holder meg oppe.
   
  7 Jeg er ikke redd om ti tusen mann
        fylker seg mot meg på alle kanter.
   
  8 Reis deg, Herre! Frels meg, min Gud!
        For du slår alle mine fiender på kinnet,
        de ondes tenner knuser du.
   
  9 Hos Herren er det frelse.
        La din signing hvile over ditt folk! 
                                                      Sela


Takk at vi hver dag, under alle forhold, kan finne styrke hos deg Gud. I dag ber jeg ekstra for de som trenger ny styrke.

Jes.40;29 sier;
        Han gir den trette kraft,
        og den som ingen krefter har,
        gir han stor styrke.


--------------------------------------------

Jeg har gått og tenkt på denne salmen i dag, og måtte skrive litt til om den nå i kveld.

Tenk, han måtte flykte fra sin egen sønn?! "hvor tallrike mine fiender er" sier David, og jeg kan formelig føle at dette ble for mye for ham.... Men midt i dette finner han likevel styrke og trøst hos Gud. Som konge hadde David kjempet noen kamper, og møtt sine fiender. Men denne gangen kom det fra hans egen familie. Det må ha vært ekstra vondt! 

Jeg har  tenkt på de som havner midt oppi konflikter og splittelser i egen kirke. Det er jo nesten som å bli angrepet av egen familie.... Hvor viktig det da er, å ha sin forankring i GUD, og ikke i kirken... for den kan virkelig skuffe i blant, ja kanskje til og med bli en fiende. Det er vondt å si det, men det kan dessverre skje. 

Heldigvis er Gud alltid den samme uansett situasjon. Og Guds plan er "den gode menigheten". Ja, jeg tror til og med at han aldri gir opp å bygge den! Herre hjelp oss å være en som bygger, og ikke en som river,

(samme salme fra 2016)

tirsdag 4. desember 2018

Dom 6;1-24

I dagens kapittel er det Gideon som blir kalt av Gud til å redde Israel. Kallet kom helt uventet på Gideon, og han stiller helt forståelige spørsmål. Jeg kan liksom kjenne meg igjen i hva han føler.

Første del av kapitlet forteller om store vanskeligheter.
4 De (midjanittene) slo leir midt imot israelittene og ødela avlingen i landet helt bort til Gasa. De lot det ikke bli noe igjen å leve av i Israel, ikke så mye som en sau eller en okse eller et esel.  5 Som gresshopper i mengde kom de med buskap og telt. Det var ikke tall på dem og kamelene deres. Hvor de kom, la de landet øde,  6 så Israel ble rent utarmet på grunn av midjanittene. Da ropte israelittene til Herren.

Det er midt i denne elendigheten at Gideon opplevde kallet og sa;
13 Gideon svarte: «Hør på meg, herre! Er Herren med oss, hvorfor har da alt dette hendt? Hvor skjer det nå slike under som våre fedre har fortalt oss om? De sa at det var Herren som førte dem opp fra Egypt. Men nå har Herren forkastet oss og gitt oss i hendene på midjanittene.»

Ganske kjent spørsmål, ikke sant? "Hvordan kan det være en Gud, når det er så mye vondt i verden...?" 
Vet du hva Gud svarte Gideon på den kommentaren / spørsmålet...?
   
 14 Da vendte Herren seg til ham og sa: «Gå av sted, så sterk som du er, og berg Israel ut av midjanittenes hånd! Er det ikke jeg som sender deg?»

Det er som om han forstår Gideon, og oppmuntrer ham til å se det fra en annen vinkel. Gud er med ham nå!

Men Gideon kjente ikke helt den styrken Gud snakket om... og sier;
 15 Gideon svarte: «Hør på meg, Herre! Hvordan kan jeg berge Israel? Min ætt er den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.» 16 Da sa Herren til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene til siste mann.» 

Gud sier oppmuntrer enda en gang om at Hans styrke er med ham. Frimodige Gideon fortsetter å spørre. Han trenger flere bekreftelser og får dette. Jeg smiler litt av det hele og tenker at Gud hadde bestemt seg. Det var Gideon og ingen andre som skulle få dette kallet. Er det ikke bra at Gud har tålmodighet med oss, og at vi kan snakke med ham om alt? 

Gå avsted så sterk som du er - det var den første oppmuntringen Gideon fikk. Det er en oppmuntring vi også minner hverandre om i blant. 
Paulus skriver til filipperne (kap 4)
13 Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. 

Gud oppmuntrer oss til å være frimodige og bruke den styrke vi har fått, og stole på at Han gir oss det vi trenger. Så dagens oppmuntring er den samme som Gideon fikk "Gå av sted så sterk som du er"

mandag 3. desember 2018

1.Mos 6

Dagens kapittel åpner med å fortelle om gudesønner og kjemper .... jeg prøvde å google litt for å finne ut hva det betyr, men dette tema lar jeg rett og slett ligge. Jeg trenger ikke forstå alt :-D 

Så får vi historien om Noah. Den er trist og god på en gang. Det triste er at Gud angret på at han hadde skapt menneskene. 

 6 Da angret Herren at han hadde skapt menneskene på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. 
Gud sørget, for det var jo hans hjertebarn som hadde havnet på helt ville veier.

Det gode er at han ikke ga opp - i alle fall ikke helt. Det kunne han ha gjort. Han fant Noah og ville med dette gi menneskene en ny sjanse.

  8 Men Noah fant nåde for Herrens øyne.
22 Og Noah gjorde så; i ett og alt gjorde han som Gud hadde pålagt ham.

Kanskje lå det også et dobbelt budskap i dette? Et bilde på Guds frelsesplan; JESUS 

For igjen havnet vi på ville veier.... og enda en gang er Guds lengsel å frelse oss. Lede oss tilbake til Ham. Vi er fortsatt hans hjertebarn som Han lengter etter.

Joh 3 sier;
 16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
og jeg legger gjerne til fra Joh 1 også
12 Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. 

I dag ber jeg for mine barn og barnebarn.