fredag 22. juni 2018

Josva 21

I dagens kapittel er det Aron og Levittene som får sine steder å bo. Tidligere fikk vi vite at denne slekten ikke ble tildelt noen landeområder.
33 Men til Levis stamme ga Moses ingen eiendom. Herren, Israels Gud, er deres arv, som han hadde sagt dem. (fra kap.13)

Et sted måtte de jo likevel bo
3 Da ga israelittene disse byene av sin eiendom til levittene, med tilhørende beitemarker, slik Herren hadde befalt
Landeområder som andre hadde ansvar for (som eiere) men som prestene og levittene kunne få bo i. Deres oppgave var først og fremst det åndelige. Og Gud var virkelig med dem. Kapitlet avslutter slik;

 43 Slik ga Herren Israel hele det landet som han med ed hadde lovet å gi fedrene deres. De inntok landet og bosatte seg der. 44 Herren lot dem finne hvile og ha fred på alle kanter, slik han hadde lovet fedrene. Ingen fiender kunne stå seg mot dem, for Herren ga alle fiender i deres hender. 45 Alle løfter som Herren ga til Israels hus, ble oppfylt. Alt skjedde slik det var blitt lovet.

Herre, i dag ber jeg for alle prester og pastorer i dette landet. Jeg ber for alle ledere i våre kirker. Velsigne dem, styrk dem og led dem Du Herre!



torsdag 21. juni 2018

Åp 12

Så er vi igjen kommet til Åpenbaringen. Den underlige boken...

Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet. 2 Hun var med barn og skrek i barselsmerter og fødselsrier. 
   
  3 Også et annet tegn viste seg på himmelen, en stor, ildrød drage med sju hoder og ti horn. På hodene hadde den sju kroner. 


Litt spennende er det likevel, med disse sterke beskrivelsene. Når vi leser videre nedover i kapitlet får vi i det minste en liten åpenbaring. Nei - STOR er den faktisk :-) 

 7 Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og englene hans gikk til krig mot dragen. Dragen kjempet sammen med englene sine,  8 men de ble overvunnet, og det fantes ikke lenger plass for dem i himmelen.  9 Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, og som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham.10 Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa:
          «Nå er seieren og makten og riket fra vår Gud kommet,
          nå har hans Salvede herredømmet.
          For anklageren er styrtet,
          han som dag og natt anklaget våre søsken
          for vår Guds ansikt. 
          
   
 11 De har seiret over ham ved Lammets blod
          og ved det ordet de vitnet,
          og de hadde ikke livet så kjært at de ikke ville gå i døden.


Hele himmelens hær har kjempet for oss og seiret. Også vi må kjempe (sjekk Ef.6) men for en side vi er på!! Vi har vår styrke i Ham :-D Jeg takker Deg Herre, at Du Herre, er med alle dager. 


onsdag 20. juni 2018

Ap.gj.12

Dagens kapittel rører ved noe vi kjenner igjen, og som skaper spørsmål vi ikke kan svare på....
Det er svært vanskelige tider for apostlene, med stor forfølgelse. Kapitlet åpner med dette;

På den tiden la kong Herodes hånd på noen i menigheten og fór hardt fram mot dem.  2 Jakob, bror til Johannes, ble henrettet med sverd.

Også Peter blir tatt til fange, og hele menigheten går i forbønn for ham. Og gjennom et stort mirakel får de bønnesvar og Peter blir reddet. 

Ser du hva jeg tenker på? Hva med Jakob...?

Vi opplever det også. Av og til ser vi virkelig Guds hjelp og får bønnesvar. Andre ganger er det om det uteblir helt, og motgangen er et faktum...

Det er likevel ingen grunn til å sette seg ned å sture. Tvert i mot er historien om Peter en oppmuntring til å fortsette å be. GUD er vårt HÅP!
På en måte er det godt at bibelen forteller om dem begge. For EN ting er i alle fall sikkert, både Jacob og Peter var i Guds hender. Det er også vi - i medgang og i motgang.


Herre, hvor sterk er jeg når motgangen kommer...?
Hvor sterk er Du Gud? Like sterk som når jeg er i medgang :-)
Herre, i dag ber jeg først og fremst for de som opplever forfølgelse!
Jeg ber også for oss her i vår kirke. Vår kamp er ikke mot "kjøtt og blod"... vi kjemper en åndelig kamp. Styrk oss Herre, og rust oss opp igjen. Vi ønsker oss en sterkere og mer levende kirke. En kirke som vokser og som er det Du vil den skal være. Jeg ser vi kommer til kort, og vi trenger virkelig hjelp. Jeg trenger din hjelp til å bli en bedre menighetsbygger.

tirsdag 19. juni 2018

Joh 21

Jeg sitter og er rørt til tårer over dagens kapittel, enda jeg kjenner det så godt. Vi ser så mye av Jesu omsorg i dagens kapittel. Disiplene som i de tre siste årene har fulgt Jesus overalt, de har nå valgt å gå tilbake til fiskebåtene. Riktignok har de sett at Jesus har stått opp, men han var jo ikke der sammen med dem som før. Jeg kan se for meg hvordan stemningen i båten var. Ikke bare var de uten Jesus, de hadde ikke fått en eneste fisk en gang... også skjer dette;

 4 Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han.  5 «Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6 «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 

For en morgen! Nå var Jesus her, og de hadde så mye fisk de aldri før hadde fått.

Så kommer denne kjente samtalen mellom Jesus og Peter. Samtalen som er ganske tøff, men som likevel gjenoppretter Peter. Jeg hørte et vitnesbyrd over denne samtalen en gang, som jeg aldri glemmer. Jeg har skrevet om dette i en annen bloggpost som jeg gjerne deler her; "Herre, du vet alt"

Det var en ting til jeg la merke til denne gangen, av denne samtalen. 
 18 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» 19 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»

Det å være i Guds hender er det tryggeste som finnes, uansett situasjon. Det er ikke slik at det da alltid går bra og at vi slipper unna det som er vanskelig. Nei, også vi møter på både kamp og urettferdighet, smerte og trøbbel. Også møter vi kjærlighet, glede og jubel. Og nye utfordringer :-D  Og hver dag, i alle livets situasjoner sier Jesus "Følg du meg". Han som har gitt oss løfte om å være med oss ALLE DAGER.

Jesus, jeg legger mitt liv i dine hender!


mandag 18. juni 2018

Mika 2

Dagens kapittel starter med verop over de mektige. Men det er ikke fordi de er mektige, det er måten de har blitt mektige på (v.1-11) De har røvet til seg med makt det som ikke tilhører dem.

Det får til slutt sine konsekvenser (v.10) men Gud gir ikke opp Israel, han gir dem enda en ny start;

   12 Jeg vil samle deg, Jakob, hele deg.
          Jeg vil sanke sammen Israels rest,
          føre dem sammen som sauer i en kve,
          som en bøling på beite,
          en ståkende flokk av mennesker. 
          
   
 13 Han som bryter gjennom, går foran dem.
          De bryter gjennom og drar ut av porten.
          Kongen deres går foran dem,
           Herren selv er i spissen for dem.


Dette er den Gud jeg tror på! Men jeg har også forstått, gjennom alle Ordene jeg har lest gjennom denne planen, at Gud er mer enn dette. Mye mer, med mange sider. Gud er stor, mektig, hellig, kjærlig, nådig, omsorgsfull, i blant skemmende - men fremfor alt ER HAN (og for meg betyr det ALT) Jeg takker deg Gud, for alt du viser meg, for at jeg kan bli mer og mer kjent med deg. Ennå kjenner jeg bare en liten del av hvem Du er. Men Du Herre, kjenner hele meg :-D

søndag 17. juni 2018

Salme 126

Dagens salme er så liten at jeg like godt skriver hele inn her

En sang ved festreisene.
        Da Herren vendte Sions lagnad,
        var det for oss som en drøm.
   
  2 Da fyltes vår munn med latter,
        vår tunge med jubelrop.
        Da sa de blant folkene: «Store ting
        har Herren gjort mot disse.»
   
  3 Ja, store ting har Herren gjort
        mot oss, og vi ble glade.

   
  4 Vend vår lagnad, Herre,
        som bekkene i Negev!
   
  5 De som sår med tårer,
        skal høste med jubelrop.

   
  6 
Gråtende går de og sår sitt korn,
        med jubel skal de komme og bære sine kornband
.



Kjenner jeg blir takknemlig og glad når jeg leser disse få Ordene. Salmisten kjenner glede over hva Gud har gjort, men han kommer også med håp til de som har tunge dager "De som sår med tårer, skal høste med jubelrop" Hjelpen er underveis :-)

lørdag 16. juni 2018

Josva 20

I dagens kapittel blir tilfluktsbyene valgt ut, slik Moses hadde bestemt (v.2 og 7) 

 9 Disse byene skulle være tilfluktsbyer for alle israelittene og for innflytterne som holdt til iblant dem. Enhver som av vanvare kom til å slå i hjel en landsmann, kunne rømme dit. Han skulle ikke dø for blodhevnerens hånd før han hadde stått til rette for menigheten.

Det var jo bra de hadde et sted å rømme til, tross alt. En mulighet til å få legge fram sin side av saken..

Jeg vet det er en veldig, veldig dårlig sammenligning - men dette fikk meg likevel til å tenke på alle som må flykte fra sine land, og som ender opp i store flykningleirer. De aller fleste er helt uskyldige (det var jo ikke de som rømte til tilfluktsbyene...) Men de lever på flukt fra noe som skremmer dem. De håper på rettferdighet og hjelp. 

Herre, i dag ber jeg for alle flyktninger! Spesielt de som fortsatt lever i flykningleirer. 

fredag 15. juni 2018

Åp 11

Dagens kapittel er vanskelig, både å lese og å kommentere...
Av og til må jeg innrømme at jeg er som strutsen - når noe blir skummelt vil jeg helst bare stikke hodet i sanden så jeg slipper å se :-/  Men ting blir jo ikke borte av den grunn.

All ondskapen i verden.... endetiden og dommens dag... Aller helst vil jeg bare se forbi det hele og rett til slutten (les begynnelsen) HIMMELEN.
Kjenner også at jeg blir så bekymret for alle mine!

Jeg vet du Jesus, oppfordrer til å ikke være bekymret. Tror ikke du mener jeg kan stikke hodet i sanden.... men se virkeligheten i øynene og likevel ikke frykte. Herre, jeg ber om hjelp - både for min egen uro og ikke minst for mine barn og barnebarn. Jeg ber om at du må beskytte og bevare dem, midt i en ond verden....og gjennom det som måtte komme.

Jeg er barn av Gud! Han har lovet å være med meg ALLE dager. Også gjennom dager som måtte skremme.

 33 Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!»  (Joh.16;33)

  4 Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.  (Joh.4;4)

4 For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro. (Joh.5;4)

onsdag 13. juni 2018

Åp.gj.11

Et spennende kapittel i dag :-D Nå er Apostlenes gjerninger noe helt spesielt også da! For en spennende tid!

Kanskje det er litt rar måte å uttrykke meg på - men jeg syntes Gud var så smart som sendte Peter til Kornelius, og ikke Paulus. For i det store og hele var det jo Peter som tok seg av jødene, og Paulus som tok seg av hedningene - så det naturlige ville vel vært å sende Paulus?
Men på denne måten bekreftet Gud, både for jøder og hedninger at han er Far for ALLE. I jødenes øyne var jo vi urene og utenfor. De var sjokkert over at Peter hadde tatt inn hos disse hedningene og til og med spist sammen med dem (v.2-3) Men Gud var tydelig i sitt budskap

 9 For annen gang lød røsten fra himmelen: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.» 10 Dette hendte tre ganger, og alt ble tatt opp til himmelen igjen. 
 16 Da husket jeg Herrens ord, at han sa: «Johannes døpte med vann, men dere skal døpes med Den Hellige Ånd.» 17 Når Gud har gitt dem den samme gave som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, så jeg skulle kunne hindre Gud?
   
 18 Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: «Så har da Gud også latt hedningene få vende om og vinne livet!»


Tenk - til nå hadde det hele dreiet seg om Guds folk - og de er nok fortsatt Guds hjerte - men frelsen, nåden, kjærligheten, den er for ALLE. Og det ville Gud være tydelig på.

Det er stort å lese. Frelsen er ikke bare noe vi kan håpe på - det er virkelig en GAVE.

 7 Slik ville han i de kommende tider vise sin uendelig rike nåde og sin godhet mot oss i Kristus Jesus.  8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. (Fra Ef.2)

Herre, jeg kjenner en stor glede og takknemlighet, og det rommer min bønn i dag. Jeg ber også for de som ennå ikke har sett denne uendelig gode gaven, og tatt i mot den. Måtte de få smake og kjenne at du er GOD!

tirsdag 12. juni 2018

Joh 20

Dagens kapittel er ett av dem som virkelig får hjertet til å banke litt ekstra. Det starter med seiersoverskriften "Den oppstandne" Det har akkurat hendt, og ingen vet det enda. Maria Magdalena er den første som kommer fram og oppdager at graven er tom. Hun henter Peter og Johannes, og først tror de alle at noen har tatt ham og kanskje lagt ham et annet sted. 

Det er nå det hender, dette som får hjertet mitt til å banke ekstra. Det virker som om Jesus egentlig skulle reise rett til himmelen (v,17) og at dette var viktig. Men i hjertet til Jesus er det noe som er like viktig; Maria. Kjærligheten til henne er så stor at når han sier navnet hennes, kjenner hun ham igjen med en gang. For et øyeblikk! Og så får hun denne gledelige oppgaven; "Gå å fortell, til de andre som jeg også har kjær" (fritt oversatt)

Det neste som får hjertet til å banke, er når Jesus møter Thomas, som var uheldig å miste det første møtet med Jesus, som de andre disiplene fikk. Thomas var også viktig for Jesus, så viktig at han også møter ham akkurat på den måten som Thomas trenger å bli møtt. Litt annerledes enn de andre :-D

Bare en ting å si; JESUS; JEG ELSKER DEG! Jeg lar det være lovsangstonene i dagens bønn.