fredag 20. september 2019

1.Kor 16

Er du en optimist? Det var i alle fall Paulus! Dagens kapittel er en avslutning av Paulus første brev til Korint, så i dag er det mest hilsninger. Men ett av versene skiller seg ut;

 8 I Efesos blir jeg til pinse.  9 Her har det åpnet seg en stor dør for en rik virksomhet, og det er mange motstandere.

Der andre kanskje ser stengte dører, ser Paulus store muligheter. 
Sitter her og nynner på sangen  "Se på Jesus, jeg vil løfte mitt blikk og se på Ham slik som Han ER" For DET er hva jeg trenger når jeg ser de stengte dørene, eller om motstanden som kan virke for tøff. Løfte blikket og se på Ham som kalles "troens opphavsmann og fullender" (Heb.12;2)

Herre, takk for at Du er ved min side i dag. Måtte jeg se hele dagen sammen med Deg. 

torsdag 19. september 2019

Jer 1

Så er det tid for en ny profet :-) Jeremia 
Kapitlet åpner med litt historie. Navn på konger og profeter som levde samtidig. Det forteller ikke så mye til meg, men jeg leser at folket i Jerusalem ble bortført dette året (v.3) og det forteller jo en del.

Gud kaller Jeremia, og det er et sterkt kall.

4 Herrens ord kom til meg, og det lød så:
   
  5 «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg,
        og før du ble født, helliget jeg deg;
        til profet for folkene satte jeg deg.»
   
  6 Men jeg svarte: «Å, Herre Gud, jeg duger ikke til å tale; jeg er så ung!»  7 Da sa Herren til meg:
        «Si ikke at du er ung!
        Alle jeg sender deg til, skal du gå til,
        og alt jeg befaler deg, skal du tale.
   
  8 Vær ikke redd for dem,
        for jeg vil være med deg og berge deg,»
        lyder ordet fra Herren.
   
  9 Så rakte Herren ut hånden og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg:
        «Se, jeg legger mine ord i din munn.
 10 Jeg setter deg i dag over folk og riker
        for at du skal rykke opp og rive ned,
        ødelegge og bryte sund,
        bygge og plante.»


Profeten får allerede her vite hvilken tøff oppgave han skal få (han skal bl.a. profetere dom (v.16) men han vil få både støtte og styrke fra Gud. Jeremia

 12 Da sa Herren til meg: «Du så rett; for jeg vil våke over mitt ord og sette det i verk.»
 19 De skal stride imot deg, men ikke vinne;
        for jeg vil være med deg og berge deg,
        lyder ordet fra Herren.


Jeremia får et sterkt og tydelig kall fra Gud, men kjenner likevel på usikkerheten (jeg duger ikke til å tale, og jeg er ung...) Gud fortsetter likevel, og gir ham oppgaven og stryken han trenger. 
Og han trenger det! Hvor modig ville jeg vært, om Gud kalte meg til å rope ut et slikt budskap...? 

Takk for at Du Herre, gir mot når det trengs!
Herre, jeg ber for dagen i dag. Hvilke oppgaver har du for meg i dag?
Hjelp meg i det arbeidet jeg har, blant dine herlige små :-) Velsign barna mine i dag.

onsdag 18. september 2019

Salme 30 og 31

Bare overskriften av dagens første salme vekker en varm og takknemlighet; "Guds nåde varer livet ut" Det beste er at denne overskriften hører til en salme som tar fram livets mange sider. Gud er med hele veien, både gjennom sorg og glede, gjennom nederlag og triumf, gjennom redde og trygge følelser 

 12 Du vendte min sorg og klage til dans,
        du løste mine sørgeklær
        og hyllet meg i gledens drakt.
   
 13 Derfor vil jeg av hele min sjel
        synge om deg og aldri tie.
        Jeg takker deg evig, Herre, min Gud.


Dagens andre salme fortsetter i samme spor, med overskriften "I dine hender"

  2 Herre, jeg tar min tilflukt til deg,
        la meg aldri bli til skamme!
        Frels meg i din rettferdighet!
   
  3 Vend øret til og hør meg,
        skynd deg og fri meg ut!
        Vær et fjell hvor jeg finner vern,
        en festning til min frelse.
   
  4 Du er jo mitt berg og min borg,
        for ditt navns skyld fører og leder du meg.


Jeg har jo lest og beundret mye av Davids historie i det siste. For en leder, for en styrke, for en tro! Men dagens salme viser også en annen side av David. Også han kjempet med tunge, urolige og redde dager. Også da søkte han Gud. Det var livet hans - hele veien. Fantastisk å lese Davids ærlige salmer. Den sterke lederen var menneske som alle andre. 

   22 Lovet være Herren, som på underfull måte
        viste meg troskap i en kringsatt by.
   
 23 Jeg tenkte i min angst:
        «Jeg er støtt bort fra dine øyne.»
        Men du hørte min inderlige bønn
        da jeg ropte til deg om hjelp.
   
 24 Elsk Herren, alle hans fromme!
        Herren bevarer de trofaste,
        men dem som farer fram i hovmod,
        gir han igjen i fullt mål.
   
 25 Vær sterke og frimodige,
        alle dere som venter på Herren.


Fanger til slutt tak i dette siste ordet "å vente på Herren"
Kom til å tenke på dette uttrykket "Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves" - det kan av og til være vanskelig å vente.... men det er verdt det :-)

Salme 130 sier;
 5 Jeg venter, ja håper på Herren,
        jeg venter på hans ord.
   
  6 Jeg stunder etter Herren
        mer enn vaktmenn etter morgenen,
        vaktmenn etter morgenen.
   
  7 Vent på Herren, Israel!
        For hos Herren er miskunn,
        hos ham er full forløsning.


og Jes.40 sier;

 31 Men de som venter på Herren,
        får ny kraft;
        de løfter vingene som ørnen,
        de løper og blir ikke utmattet,
        de går og blir ikke trette.


Herre, i dag venter jeg på Deg, nesten så jeg er litt spent på hva Du vil gjøre :-)

tirsdag 17. september 2019

2.Sam 5

Så blir han konge til slutt (i dagens kapittel) i en alder av 30. Jeg vet ikke hvor gammel han var når Samuel salvet ham til å bli konge, men jeg tror han bare var en tenåringsgutt. Så kanskje det gikk 15 år fram til han ble konge? David hadde det ikke travelt, ikke var han typen som hevdet sin rett heller. Han hadde full respekt for "Herrens salvede" - kong Saul, uansett omstendigheter. Ikke ett sted har jeg lest at David konfronterte Gud om når det var hans tid, eller om Samuel kunne ha tatt feil. Å bli salvet til konge hadde ingen prioritet. Å stole på, og lyde Gud, DET var hans prioritet. Jeg er en stor beundrer av kong David :-D

 9 David slo seg ned i borgen og kalte den Davids-byen. Han bygde rundt omkring, fra Millo og utover. 10 David fikk større og større makt; for Herren, Allhærs Gud, var med ham.
   
 11 Hiram, kongen i Tyrus, sendte noen menn til David. De kom med sedertre og hadde med seg tømmermenn og steinhoggere; de bygde et hus for David.
   
 12 David skjønte at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel og løftet hans kongevelde høyt for sitt folk Israels skyld.


Siste del av kapitlet beskriver to kamper mot filistrene. David vet fortsatt hvor han henter sin styrke (slik han gjorde mot Goliat som ungdom)

 19 Da bad David Herren om råd: «Skal jeg dra mot filisterne? Vil du gi dem i min vold?» Og Herren svarte: «Dra bare opp, for jeg vil gi filisterne i din vold.» 20 Så drog David til Ba’al-Perasim, og der slo han dem. Da sa han: «Herren har brutt igjennom fiendens rekker for meg likesom vann bryter igjennom en demning.» 

 22 Men filisterne drog ut enda en gang og spredte seg i Refa’im-dalen. 23 Da bad David Herren om råd, og han svarte: «Du skal ikke dra rett opp mot dem. Ta en omvei så du kommer bakenfor dem. Gå så på dem rett foran balsamtrærne. 24 Når du hører lyden av fottrinn over tretoppene, skal du storme fram. For da har Herren dratt ut foran deg for å slå filisterhæren.» 25 David gjorde slik som Herren bød ham, og han slo filisterne 

Spennende, sant? Om man kan si sånt om krig....?
Det spennende her, er først og fremst forholdet mellom Gud og David.

Også vi har våre små og store kamper, og vi trenger ikke kjempe alene. Nå er det ikke alltid like lett å høre, slik David gjorde. Men vi har løftet om at Gud er med oss hver dag. Gud taler til oss gjennom Ordet, og gjennom Den Hellige Ånd. 

Åh Herre, hjelp meg til å være mottagelig for hva Du vil si! Gi meg et lydhørt øre, slik profeten Jesaja (50:4) beskriver

4 Herren min Gud har gitt meg
        en disippels tunge,
        så jeg med mitt ord kan styrke den trette.
        Hver morgen vekker han mitt øre,
        så jeg kan høre på disiplers vis.
   
  5 Herren min Gud har åpnet mitt øre.

mandag 16. september 2019

2.Mos 8

Veldig kjent historie i dagens kapittel.

Da sa Herren til Moses: «Gå til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.  2 Nekter du å la dem fare, vil jeg plage hele landet med frosk.  3 Det skal vrimle av frosk i elven. De skal krype opp og komme inn i ditt hus, i ditt soverom og i din seng, inn i dine tjeneres hus og til ditt folk, i bakerovner og trau.  4 Ja, på deg og ditt folk og på alle dine tjenere skal froskene krype opp.»
   
  5 Herren sa til Moses: «Si til Aron: Løft din hånd og rekk staven ut over elvene og kanalene og dammene, og la froskene komme over Egypt!»  6 Da rakte Aron hånden ut over vannet i Egypt, og froskene kom opp og dekket landet. 

 7 Men spåmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster; de fikk froskene til å komme over Egypt.

Det samme hadde hendt tidligere, første gang Moses og Aron stod foran Farao. Spåmennene klarte det samme.
Jeg syntes jeg ser Faraos hånende blikk når dette skjer.
Men underveis skjer det en endring

18 Spåmennene prøvde det samme med kunstene sine; de ville få fram mygg, men greide det ikke. Og myggen ble sittende både på mennesker og dyr. 19 Da sa spåmennene til farao: «Dette er Guds finger.»

Jeg syntes det er sterkt å lese, denne endringen som skjer her. De måtte stoppe opp og innse at dette var Gud. En dag skal ALLE innse dette, ikke bare egypterne. 

Fil.2;10-11 sier

 9 Derfor har Gud høyt opphøyet ham
        og gitt ham navnet over alle navn,
   
 10 for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn,
        i himmelen, på jorden og under jorden,
   
 11 og hver tunge bekjenne:
        Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!


Herre, i dag vil jeg være med å tilbe Deg, kongenes Konge!

søndag 15. september 2019

Matt 25

Jeg må innrømme at dagens kapittel er vanskelig...  Den gjør rett og slett litt vondt å lese. Jeg tror Jesus ristet litt opp i de som lyttet til Ham der og da også. Det handler om å være våken og ta de rette valgene.

I første del forteller Jesus en lignelse om 10 brudepiker (eller jomfruer som den gamle oversettelsen beskrev dem) som alle ventet på brudgommen. De skulle lyse for ham, og måtte ha sine lamper klare. Mens de ventet sovnet de alle, og når de brått våknet av brudgommen, var det bare fem av dem som hadde nok olje igjen på lampene.

Som barn gjorde denne historien redd, fordi den ble brukt som alvorsord om hvor viktig det var "å ha olje på lampene" Det var så difust for meg, for hva var egentlig oljen? Noen mente det måtte være Den Hellige Ånd, og det gjorde meg ikke tryggere. For hvordan kunne jeg VITE at jeg hadde den...akkurat da?

Jeg skal ikke påstå at jeg har alle svarene i dag heller, men min mamma hadde noen fine refleksjoner over denne teksten som jeg gjerne deler her. Hun tenker at Guds Ord er denne oljen. Om du vil, kan du lese hennes tanker som ble delt i en egen bloggpost

Den neste lignelsen Jesus forteller, har minst like mye alvor i seg. Også denne biten er noe jeg strevde med tidligere. 

 24 Til slutt kom han fram som hadde fått én talent, og sa: «Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd. 25 Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.» 26 Men herren svarte ham: «Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd. 27 Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne få dem igjen med renter når jeg kom tilbake. 28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti!

Jeg fikk høre at man ikke skulle grave ned sine talenter (som da ble tolket som evner) så alt jeg hadde mulighet til å bidra med, det gjorde jeg. Kunne ikke si nei.... 

Og så avslutter kapitlet med dommen - der alle skulle veies og måles. 

31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, 32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, 33 og stille sauene til høyre for seg, og geitene til venstre.

Men under denne dommen kommer det tydelig fram hva dommen går ut på;

34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.» 37 Da skal de rettferdige svare: «Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? 39 Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?» 40 Men kongen skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.»

Det er i alle fall alvorsord som gir mening. Nestekjærlighet.

Men når det er sagt, dette alene er ikke nok. 

Joh 1;12 forteller "Alle som tok i mot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn" Og i Joh 14 sier Jesus;
 6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. 

Herre, det er mye alvor i dagens kapittel. Jeg har ikke mye å komme med, eller vise til... Jeg kjenner meg liten. Vet ikke helt hva jeg skal be i dag. Tror jeg velger å være stille, og bare være i din nærhet. Takk for at du viser vei. Hvor skal vi gå nå?

lørdag 14. september 2019

Jes 65

Dagens kapittel starter slik;

Jeg hadde svar for dem som ikke spurte,
        jeg var å finne for dem som ikke søkte meg.
        Til et folk som ikke påkalte meg,
        sa jeg: «Her er jeg! Her er jeg!»
   
  2 Hele dagen rakte jeg hendene ut
        til et trassig folk,
        som vandret på onde veier
        og fulgte sine egne tanker.


Han er en Gud som aldri gir opp. 
Selv om vi lett kan gjøre det... 
Han er nærmere enn vi aner!
Også de som aldri spør...

Du Herre, som er så nære... hvorfor er det så vanskelig å se og høre...?

Det er som om våre egne tanker kommer i veien. 
Vi har et uttrykk som sier "ser ikke skogen for bare trær"

Har du opplevd å snakke med noen som er så opptatt av sine egne tanker, at de ikke en gang har hørt hva du har sagt mens dere diskuterte?
Eller prøvd å si noe til en som dagdrømmer? 
Jeg opplever til og med å lese en hel side i en bok, mens tankene mine vandrer - og jeg har ikke fått med meg et eneste ord av det jeg har lest. Enda jeg har lest hvert eneste ord. Rart?

Jeg kan være så opptatt av meg og mitt, at jeg ikke enser Guds tale til meg. Å snakke med noen, krever oppmerksomhet. Det samme gjelder Gud. Om jeg ikke søker å finne, så finner jeg ikke. Enda det er der rett foran meg. 
Til og med stillhet er bra!! Minner meg om Ordet "Herren skal stride for dere, og dere skal være stille" (2.Mos 14;14) Litt tatt ut av teksten skal jeg innrømme. Men stillhet kan åpne både Guds tale og Guds kraft.

På tross av Guds utrakte arm, så er det mange som velger ham bort...

  11 Men dere som har gått bort fra Herren
        og glemt mitt hellige fjell,
        som dekker offerbord for Gad
        og skjenker krydret vin for Meni,
   
 12 jeg overgir dere til sverdet,
        alle må dere bøye kne for å slaktes.
        For dere svarte ikke når jeg ropte,
        og hørte ikke når jeg talte,
        men gjorde det som var ondt i mine øyne,
        og valgte det som mishaget meg.


Vi jubler over Guds frelse, men må også innse at det finnes en dom... Det gjør vondt å tenke på!

Herre, hva kan jeg gjøre så flere kan høre...? Herre, i dag roper vi til deg for alle bønnebarna våre!!

I siste del av kapitlet beskriver Gud den nye himmel og jord som Han vi skape. Et sted hvor all ondskap er borte, og hvor Gud selv er vårt lys, vår Frelse og vår Far.

17 Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord.
        Ingen skal minnes det som var,
        ingen skal tenke på det mer.
   
 18 Ja, gled og fryd dere til evig tid
        over det som jeg skaper!
        For jeg skaper Jerusalem om til en jublende by,
        og de som bor der, vil jeg gjøre
        til et lykkelig folk.
   
 19 Jeg vil fryde meg over Jerusalem
        og glede meg over mitt folk.


 24 Før de roper, skal jeg svare,
        ennå mens de taler, vil jeg høre.

fredag 13. september 2019

Jes 64

Å, om du ville kløve himmelen
        og stige ned så fjellene skalv for deg,
        som når ild setter tørre kvister i brann,
        og ilden får vannet til å koke.
        Da skulle dine fiender få kjenne ditt navn
        og folkeslag skjelve for ditt åsyn,
   
  2 når du gjorde under som ingen ventet,
        og steg ned så fjellene skalv for deg.


Slik åpner dagens profetkapittel. Jeg vet ikke om jeg ville våget å be disse Ordene, men visst kjenner jeg lengsel etter at Gud skal bli enda mer tydelig og synlig? Men OM Han ble det, hva ville hendt?

 4 Du møter dem som med glede gjør rett
        og tenker på hvordan du går fram.
        Men du ble harm, og vi syndet.
        Slik har det alltid vært
        – kan vi enda bli frelst?

  5 Alle ble vi som urene;
        selv våre rettferdige gjerninger
        var som skittent tøy...

(Vår egen rettferdighet er aldri nok - bare Guds nåde kan frelse)
        Vi ble alle som vissent løv
        og ble ført bort av vinden
        på grunn av våre misgjerninger.
   
  6 Det er ingen som påkaller ditt navn
        og ingen som tar seg sammen
        for å holde fast ved deg.


Kampen mot det onde... Tenk at vi har noe de ikke hadde på profetens tid. En som vant denne kampen, og nå kjemper tett ved vår side. For vi har fortsatt en kamp å kjempe... Heb.12 sier;

Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss,  2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. 

Resten av profetkapitlet er en bønn om frelse. 

  7 Men, Herre, du er da vår far!
        Vi er leire, og du har formet oss,
        alle er vi et verk av din hånd.
   
  8 Herre, vær ikke så harm,
        kom ikke evig i hu vår skyld!
        Vend blikket hit, vi er jo alle ditt folk!


Jeg minnes hva profeten har sagt i tidligere i kap 53;

Vi trodde han var blitt rammet,
        slått av Gud og plaget.
   
  5 Men han ble såret for våre overtredelser
        og knust for våre misgjerninger.
        Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,
        ved hans sår har vi fått legedom.


Tenk, vi kan takke for frelsen! Hjelp oss Herre, å holde ut det løp som er lagt for oss! Hjelp meg Herre, takk at Du er med hele veien. Måtte jeg være med å bygge ditt rike!




torsdag 12. september 2019

Jes 63

Gårsdagens profetkapittel var bare en fryd og lese, om Guds kjærlighet og nåde. Så jeg ble litt forundret over endringen i dagens kapittel. I alle fall opplevde jeg det som en endring...

 6 Jeg tråkket folkene ned i min vrede
        og knuste dem i min harme;
        deres blod lot jeg renne til jorden.»


Kapitlet fortsetter med overskriften "Folk angrer og ber om frelse". De minnes hva som har vært, da Gud ledet og frelste dem fra Egypt.

 11 Da tenkte de på gamle dager,
        på Moses, som var hans tjener:
        Hvor er han som tok opp fra vannet
        ham som ble hyrden over hans hjord?
        Hvor er han som gav ham
        sin Hellige Ånd i hjertet?
   
 12 Han lot sin herlige arm
        gå fram på høyre side av Moses
        og kløvde vannet foran folket
        for å skape seg et evig navn.
   
 13 Han lot dem gå gjennom dypet
        som hesten på steppen, og de snublet ikke.
   
 14 Som når en buskap går ned i dalen,
        førte Herrens Ånd dem til hvile.
        Slik ledet du ditt folk
        for å skape deg et herlig navn.


Men det var minner - og selv om det er både stort og oppmuntrende, så kan ikke fortiden gjøre så mye med nåtiden... Som en venn av meg i blant sier "Vi trenger ferskvare"
I sin nød, har de en fortvilt bønn til Gud 

 17 Herre, hvorfor fører du oss
        bort fra dine veier?
        Hvorfor gjør du oss hardhjertet,
        så vi ikke frykter deg?
        Vend om for dine tjeneres skyld,
        de stammer som er din eiendom!


 19 Det er blitt med oss
        som om du aldri hadde rådd over oss,
        som om ditt navn ikke var nevnt over oss. 


Det er ikke lett å forstå alt som skjer... og jeg tror mange av oss har hatt slike nødrop i blant. Selv kong David, som hadde så mange lovprisninger og takkebønner til sin Gud, ropte også i blant ut sin nød. I salme 13 leser vi

En Davids-salme.
   
  2 Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid?
        Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
   
  3 Hvor lenge skal jeg ha uro i sinnet
        og hele dagen ha sorg i hjertet?
        Hvor lenge skal fienden ha overmakten?
   
  4 Se hit og svar meg, Herre, min Gud!


Herre, så lenge det er dag, vil jeg rope til Deg. Du kongenes konge. Ja også om natten kan jeg rope til Deg. Du kan til og med svare mens jeg sover :-) Måtte jeg være mottagelig for Deg!

I samme salme hvor David fortvilet roper, sier han

7 Jeg priser Herren, som gir meg råd;
        ja, også om natten får jeg
        rettledning i mitt indre.
   
  8 Alltid har jeg Herren for øye;
        han er ved min høyre side,
        jeg skal aldri vakle.
   
  9 Derfor er det glede i mitt hjerte
        og jubel i min sjel;
        ja, også min kropp kan være trygg.
   
 10 Du overgir meg ikke til dødsriket,
        du lar ikke din trofaste tjener gå til grunne.
   
 11 Du lærer meg livets vei.
        For ditt åsyn er det en fylde av glede,
        ved din høyre hånd en evig fryd.


Siden jeg vet (ut fra hans åpning av salmen) at han er fortvilet og ikke kan se Gud, så er versene her sterke. Han synger dem høyt ut i tro. Ord har kraft i seg. Jeg har så mye å lære av David! Ja, rop ut din ærlige fortvilelse, det gjorde også David. Men husk å ta tak i de velsignende Ordene som kan være med å bygge troen. For det er LEVENDE ORD som kan utrette under.