torsdag 21. februar 2019

Jes 21

Domsord mot steppen ved havet.
        Som stormkast følger på stormkast i Negev,
        slik kommer det fra ørkenen,
        fra landet der redsel rår.


Slik åpner dagens kapittel, og den fortsetter å beskrive krigen som venter. Mens jeg leser går det enda en gang opp for meg hvor godt vi har det i Norge i dag... og vi har hatt det lenge. Det er ingen selvfølge. 
Herre, vi takker deg for freden vi har i Norge! Ja, vi ber også om at Du fortsatt må bevare og velsigne Norge.

Jeg kjenner ikke hele denne historien om Babylon, Negev, Edom og araberstammene som det snakkes om her... men jeg vet at det følger mye smerte og redsel med krig! En annen ting som også følger med dette, er flyktninger. 

 14 Møt de tørste og gi dem vann,
        dere som bor i Tema!
        Kom med brød til dem som er på flukt!
   
 15 De har jo flyktet for sverd,
        for dragne sverd og spente buer
        og krigens tunge trykk.


Når jeg leste disse versene, visste jeg i alle fall hvem jeg skulle be for i dag. Jeg ber for alle som er på flukt. Spesielt ber jeg for flyktninger som har kommet hit til Norge. Måtte de få den hjelpen de trenger, både til ånd, sjel og kropp. 
Kanskje det er noe jeg og vår kirke kan gjøre...? 

onsdag 20. februar 2019

Job 11

Da tok Sofar fra Na’ama til orde og sa:
   
  2 Skal ikke pratmakeren få svar?
        Får han rett, han som bruker så store ord?
   
  3 Skulle ditt snakk få menn til å tie,
        så du kan spotte uten å bli motsagt?
   
  4 Du våger å si: «Min lære er ren,
        og jeg står skyldfri foran deg.»
   
  5 Men ville Gud bare åpne munnen
        og ta til orde mot deg,
   
  6 
forkynne deg sin skjulte visdom
        som gir dobbelt innsikt,
        da måtte du vel skjønne
        at Gud kan la din synd bli glemt.

   
  7 Kan du lodde dybdene i Gud
        eller finne noen grense
        for Den Allmektiges storhet?
   
  8 Den er høyere enn himmelen – hva kan du gjøre?
        og dypere enn dødsriket – hva vet du?


Det er en av Jobs venner som tar til orde i dagens kapittel, og som vi ser av åpningsordene er vennen ganske opprørt over Jobs ord. Han får dem ikke til å stemme, og tror rett og slett ikke på ham... Jobs lidelser måtte ha en mening mente han, og denne meningen lå i at Job måtte bære på skyld. Han var også sikker på at dersom Gud bare åpnet munnen ville det bli bekreftet. Ordvalget hans i v.5 og 6 gjorde litt inntrykk på meg på tross av hans dom.

Denne vennen som egentlig tok feil, han har også mye visdom og hans tro på Gud er sterk. På en måte er det forståelig at han har mer tro på Gud enn på mennesket Job. Men vet du hva, det var en annen ting han hadde en sterk tro på som kom i veien for ham - han hadde en sterk tro på sin overbevisning... En sterk tro på sin egen tolkning. Av og til må vi være åpne for at Gud kan vise oss noe helt nytt.

Herre, hva vil du vise meg i dag? Måtte jeg ha et åpent hjerte og sinn, som hører hva du ønsker å vise meg. Enten det er om meg selv, eller min tjeneste, eller om det er noe du vil vise meg av hvem Du er. Takk for at jeg for tro på Deg. Du er STOR.

tirsdag 19. februar 2019

Dom 19

Dagens kapittel er ett av dem jeg har gruet meg litt til... for det er rett og slett helt forferdelig. Første gang jeg leste det ble jeg så sjokkert at jeg skjøv fra meg bibelen og utbrøt "Hvorfor i all verden står dette i bibelen...?" Det er en helt grusom historie. 
Men når sant skal sies.... så er verden så grusom flere steder, til og med i dag... det er virkelig til å gråte av. 

Siste vers i kapitlet viser at det ikke bare er jeg som er sjokkert. Også de som så det den gangen var rystet;
30 Alle som så det, sa: «Slikt har aldri hendt, og slikt har ingen sett siden israelittene drog opp fra Egypt, og til denne dag. Tenk over dette, rådslå og si hva dere mener!» 
I en annen oversettelse står det "Hva skal vi da si til dette?!"

I dag vil jeg be for kvinner som blir og har blitt voldtatt og mishandlet. Det er dessverre veldig mange... Jeg ber også for kvinnene på mitt hjemsted, som kanskje i det skjulte blir mishandlet og ingen ser at de trenger hjelp. Herre, du ser dem og jeg ber for dem. Måtte det være noen som ser dem, og som kan hjelpe dem!

mandag 18. februar 2019

1.Mos 21

Så fikk Sara og Abraham sin Isak på sine gamle dager. Hagar med sønnen Ismael var ikke lenger Saras løsning på problemet. Nå var det plutselig bitt et problem i stede.... 
De ble begge sendt vekk fra stedet. Men så går Hagar seg vill i ørkenen, og vi leser fra dagens kapittel;

15 Da det ikke var mer vann igjen i sekken, kastet hun barnet inn under en busk. 16 Så gikk hun og satte seg et bueskudd lenger borte; for hun tenkte: «Jeg kan ikke se på at gutten dør.» Mens hun satt der, begynte gutten å gråte. 17 Gud hørte at han gråt. Da ropte Guds engel fra himmelen til Hagar og sa: «Hva er i veien med deg, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt gutten gråte der han ligger. 18 Reis deg, ta ham opp og hold ham fast i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.» 19 Så åpnet Gud hennes øyne, og hun fikk se en brønn. Hun gikk og fylte sekken med vann og lot gutten drikke.20 Gud var med gutten. Han vokste opp i ørkenen og ble bueskytter. 21 Han bodde i Paran-ørkenen, og hans mor tok en kone til ham fra Egypt.

Det er minst to ting jeg lærer ut av dette. Gud hørte gråten. Det var som en bønn i seg selv! Bare tårer er også en bønn. 
Det andre jeg syntes er stort, er Guds omsorg for Ismael, til tross for at han ikke var en del av Guds plan. Abraham og Sara hadde (i alle fall i mine øyne...) gjort feil og funnet egne løsninger som nå var blitt et problem. Og likevel griper Gud inn og velsigner. Det kaller jeg NÅDE.

Herre, i dag vil jeg takke deg for din nåde. Jeg vil takke deg for at du tar deg av oss, både når det går bra og når vi har trått helt feil og kanskje til og med gått oss vill.... Du er vår omsorgsfulle Far, og vi elsker Deg!



søndag 17. februar 2019

Rom 10

Åh så glad jeg ble for å lese dagens kapittel!! For når jeg leste kap 9 (7.feb) ble jeg fortvilet. Det gjorde vondt å lese, og jeg må innrømme at jeg har grublet på kapitlet siden. I dag må jeg gå tilbake til denne posten og skrive "Fortsett inn i kap 10" :-D  For mens kap 9 snakket om hvor få det var som ble frelst, åpner kap opp med håp både for den som tror og for den som ennå ikke tror. Det gir nytt mot og pågangsmot. 

Kapitlet starter først med alvor, men egentlig gir dette alvoret grunn til å senke skuldrene! For det er til de som tror de må jobbe hardt for å oppnå Guds rettferdighet;

 2 For det vitnesbyrd må jeg gi dem at de brenner for Guds sak, men uten forstand.  3 De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet, og derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud. 4 Kristus er lovens ende, så hver den som tror, blir rettferdig for Gud.

Og så kom disse forløsende ordene som gjorde meg så glad. For mens kap 9 understreket hvor vanskelig det var....(jeg strever fortsatt med å forstå det kapitlet...) så gir dagens kapittel stort håp;
   
  5 Moses skriver om den rettferdighet loven gir: Den som holder loven, skal leve ved den.  6 Men rettferdigheten av tro sier: Tenk ikke med deg selv: Hvem skal fare opp til himmelen? – det vil si for å hente Kristus ned –  7 eller: Hvem skal stige ned i avgrunnen? – det vil si for å hente Kristus opp fra de døde.  8 Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner.  9 For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. 10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. 11 Skriften sier: Ingen som tror på ham, skal bli til skamme. 12 For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har den samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. 13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.


Kapitlet gir også et stort ansvar, nemlig å dele dette med andre så flere kan gripe det.

 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre dersom ingen forkynner? 15 Og hvordan kan noen forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor herlig lyder fottrinnene av dem som bringer godt budskap! 

På slutten av kapitlet kom enda et nytt håp for meg. For jeg kjenner jo noen som bevisst har valgt å si "nei takk" Og det har de selvsagt rett til å gjøre. De er ikke gitt opp av Gud av den grunn.

 20 Og Jesaja går så langt at han sier:
        Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg,
        og åpenbarte meg for dem
        som ikke spurte etter meg.


Kjære Gud, takk for håpet du ga i dette kapitlet, for for motet til å fortsette i troens oppgave. Det er selvsagt utrolig trist at så få har tatt imot Deg i tro, du som ønsker å gi EVIG LIV som starter allerede her og nå. Jeg er sååå takknemlig for dette livet og skulle virkelig ønske at jeg på enda bedre måte klarte å formidle dette, både gjennom liv og ord.. Så det er min bønn i dag, at jeg skal få være en av dine arbeidere i en moden høst. Åh måtte du enda bedre utruste oss i vår kirke, for nå lengter vi etter å være en kirke som ikke lenger bare er sentrert om seg selv. Vi ber for vårt hjemsted! Vis oss veien Herre, og styrk våre usikre steg nå i starten. 

lørdag 16. februar 2019

Jes 20

Bare et lite kapittel på 6 vers i dag. Jeg må jo smile litt av profetens oppgave her. Det er mange måter å bringe fram et budskap på, men om en profet hadde gjort dette i dag, hadde han blitt arrestert... og sett på som en underlig skrue. 

Hvilken skam han likevel må ha følt. For ikke å snakke om hans familie? Men så var det også skam som var budskapet...

 3 Da sa Herren: «Likesom min tjener Jesaja har gått naken og barbent i tre år, til tegn og varsel mot Egypt og Nubia,  4 slik skal assyrerkongen drive med seg krigsfangene fra Egypt og de bortførte fra Nubia, både unge og gamle, nakne og barbente og med bar bak – til vanære for Egypt.

Hva kan jeg lære av dagens kapittel? 
I blant så skjer det virkelig rare ting som vi ikke helt kan forstå. For meg er Toronto-vekkelsen et eksempel på dette... Jeg var ikke der og opplevde den ikke, så jeg ser det bare utenfra. Og helt ærlig ville jeg heller ikke ha dette.... enda så sterk og varmt enkelte snakket om det. 

Dårlig sammenligning kanskje? Men for meg er begge deler virkelig rare måter å få fram budskap på. Gud som kjenner alle mennesker, han vet akkurat hva du og jeg trenger. 
I bare stillhet kan Han også møte meg.

Herre, i blant må jeg stoppe opp litt ekstra for å forstå at det er et budskap fra deg. Jeg skal ikke være for raskt til å avfeie ting. Men så skal jeg jo heller ikke være for rask til å sluke alt rått heller... I blant er det en vanskelig balansegang. Takk for at vi har Den Hellige Ånd som vår veileder. Måtte jeg være lydhør for Deg Herre!


fredag 15. februar 2019

Salme 10

Hvorfor er du så langt borte, Herre, 
        hvorfor skjuler du deg i trengselstider?


Slik starter dagens salme, som fortsetter med sine betraktninger av de som i hovmod bare brøyter seg fram som de vil, uten tanke for at det en dag vil komme en konsekvens... og uten tanke på at det går ut over andre.

8 Han ligger på lur ved gårdene
        og dreper i hemmelighet skyldfrie folk.
        Han speider etter sitt vergeløse offer;
   
  9 han ligger på lur som løven i krattet
        og vil gripe stakkaren fra sitt bakhold,
        fange ham og ta ham i garnet.
   
 10 Han dukker seg ned og krøker seg sammen,
        den vergeløse faller for hans overmakt.
   
 11 «Gud glemmer,» sier han med seg selv,
        «han skjuler sitt ansikt og ser aldri.»  


Salmisten betrakter videre på de som lider, og ber;

 12 Herre, reis deg! Gud, løft din hånd,
        glem ikke de hjelpeløse!


17 Herre, du hører hva de hjelpeløse ønsker,
        du vender øret til og gir dem mot.
   
 18 De farløse og undertrykte
        hjelper du til deres rett.
        Menneskene som er av jorden,
        skal ikke lenger volde skrekk.


Jeg kan se hvor hjertet til salmisten er! Tenker på det Jesus sa Matt 25;40
«Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.»

I Guds rike er det ikke slik at den som er først og størst, er det på bekostning av andre. Tvert imot. Der har den første og største en sterk oppgave; det er å styrke og fremme den lille og svale. Hos Jesus er faktisk den minste størst. 
I Matt 11 sier Jesus:
I det samme kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvem er den største i himmelriket?»  2 Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem  3 og sa:
        Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.
  4 Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.


Og i Matt 20 sier han; 
25. Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn har makt over dem. 26. Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener. 27. og den som vil være den første blant dere, skal være de andres trell, 28. likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted.


I dag vil jeg be; Herre, bevar mitt hjerte! Et vakkert hjerte, hvem ønsker seg ikke det? Et hjerte som er mindre egoistisk og i enda større grad er der for de minste (av både store og små :-D  )


(Refleksjoner fra 2016)


torsdag 14. februar 2019

Dom 18

Dagens kapittel er en historie om etterslekten til Dan. Tenk hvilken historie de hadde fra sin stamfar Jakob,  med utfrielsen  fra Egypt, og alle undrene i ørkenen, og inntoget i Kaanan... Gud hadde virkelig vist dem hvem han var, og likevel gjør de helt andre valg. 

Historien i dag er ganske underlig, litt sånn "salig blanding". Mens disse fra Dans stamme var på vei for å innta landet, oppdager de Mika og hans tempel med levittpresten og avgudene, og jeg leser;

14 De fem mennene som hadde vært og speidet i Lajisj-traktene, tok da til orde og sa til sine stammefrender: «Vet dere at i disse husene er det en efod, noen husguder og et utskåret gudebilde og et støpt bilde? Nå skjønner dere vel hva dere har å gjøre.»

Jeg trodde da at de skulle gå til angrep og rydde opp, men neida, de dro på røverjakt for å beholde dem.... De hadde tydeligvis glemt hvor verdiløst dette var, sammenlignet med den levende Gud.

 29 De kalte byen Dan etter sin stamfar Dan, som var sønn av Israel. Før hette den Lajisj.30 Der satte de opp det utskårne gudebildet; og Jonatan, sønn av Gersjom, Moses’ sønn, og etterkommerne hans var prester for Dans stamme helt til den dagen folket ble bortført fra landet. 31 Det utskårne gudebildet som Mika hadde laget, stilte de opp hos seg og hadde det så lenge templet stod i Sjilo.

Det er noen som har vitnet om at dette med kristenlivet er ferskvare. Dvs at man må holde dette livet ved like hver dag. Hver dag ta til seg av dette "livets brød og levende vann" for å gi det åndelige livet næring. Ellers dør det.... Det hjalp ikke Dan at de hadde mye spennende historie og opplevelser med Gud tidligere. De hadde det ikke nå... det gamle var glemt. 

Moses snakket så absolutt om "ferskvare" når han formante folket før de gikk inn i Kaanan;

 4 Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én.  5 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.  6 Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte.  7 Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.  8 Bind dem på hånden som et merke og ha dem på pannen som en minneseddel.  9 Skriv dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.

I dag vil jeg takke deg Herre, for Ordet! Det er virkelig LIV i dem!

onsdag 13. februar 2019

1.Mos 20

Hvilke briller leser du Ordet med...? Rart spørsmål kanskje, men jeg har merket at jeg så ofte finner Ord som får meg til å tenke på kirken. Og det er rett og slett fordi jeg har engasjert meg mer  enn før. Det opptar meg mye, både i tanker og i praksis. 
Og jeg tror det gjerne er slik, at hverdagen vår preger hvordan vi tolker ordet. 

I dag hører vi igjen om Abraham, den gang han av frykt ikke våget å fortelle at Sara var hans kone. Kongen, som så vakre Sara, tok henne til seg og hadde ærlige planer. Han visste jo ikke at hun var Abrahams kone. Da står det at Gud kom i drømmen og advarte ham. Da kongen konfronterer dette med Abraham, svarer han;
11 Abraham svarte: «Jeg tenkte: Det er sikkert ingen gudsfrykt på dette stedet; de kommer til å slå meg i hjel på grunn av min kone.

Kan du se hvordan Abraham forhåndsdømte? Ut i fra det han kunne se, antok han at det ikke var noen gudfryktige der. Men der tok han feil. 

Det er ikke noe nytt at vi i kriken gjerne vet akkurat hvordan en kristen bør se ut og være. Eller hvem som ikke ser ut til å være det - liksom... 
Men Gud ser til hjertet. Han kan overraske, både de som i kirken, og de som er på utsiden. 

Herre, også i dag ber vi for vårt hjemsted. Jeg ber spesielt for de som tror på deg, men som ikke har noen tilhørighet. Måtte de finne et fellesskap å trives i, for jeg tror det er viktig å ikke stå alene.
Jeg ber for de som allerede tilhører en kirke, men som sjelden eller aldri går der. Måtte det komme en ny lengsel i dem! Jeg tror det er viktig, både for dem og for kirken. Jeg ber for de som allerede er aktive i kriken, at de i enda større grad skal være synlige, og aktive utenfor kirken. Jeg ber om at våre "lys skal skinne" så Du blir synlig gjennom oss.
Enda en gang ber jeg - Herre, måtte du lyse din velsignelse over vårt hjemsted! 

tirsdag 12. februar 2019

Matt 9

Dagens kapittel er et sterkt kapittel! Og det inneholder så mye.

Det startrer med når Jesus både tilgir og helbreder en lam. 
 2 Der bar de til ham en som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Vær frimodig, sønn, dine synder er tilgitt.»  3 Noen skriftlærde sa da med seg selv: «Denne mannen spotter Gud.»  4 Men Jesus visste hva de tenkte, og sa: «Hvorfor har dere slike onde tanker?  5 Hva er lettest å si, enten: Dine synder er tilgitt, eller: Stå opp og gå?  6 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå sier han til den lamme: «Stå opp, ta båren og gå hjem!»  7 Og mannen reiste seg og gikk hjem.  8 Men folk ble grepet av frykt da de så det, og priste Gud som hadde gitt mennesker slik makt.

Jeg måtte ta med hele teksten, for her var det så mye å reflektere over.
Det starer med venner som har sterkt tro. Jeg tror, men min tro er ikke sterk. Det er en tro med håp og samtidig usikkerhet. Men i det siste har jeg faktisk kjent hvordan håpet har begynt å øke. Jeg tror at dette er noe som kan øves opp rett og slett. Ta til meg "næring" både løfter fra Ordet og lytte til andre som har erfaring. Og ikke minst, begynne å praktisere... Våge å ta noen nye steg med det voksende håpet jeg har.

Jesus sier "Hva er lettest? Å tilgi synder eller helbrede? Jeg har alltid sagt det første. Men vet du hva, i blant kan det være like vanskelig. Akkurat nå tenker jeg på to jeg kjenner, som strever med dette i forhold til hverandre. Det er som om tilgivelsen sitter helt fast, enda de begge vil... egentlig... Herre, i dag ber jeg for dem. Ååå som jeg ønsker at det skal bli løst. DU KAN HERRE! Rør ved dem begge i dag. 

Folk ble grepet og priste Gud for det de hadde SETT. Vi snakker i dag om ønsket om å være en synlig kirke. Vi har virkelig noen steg å gå. Det kjennes nesten som å begynne helt på nytt... Jeg er faktisk spent denne gangen, på hva dette året vil bringe gjennom kirken.

Kapitlet fortsetter med at Jesus kaller på tolleren Matteus. Også denne gangen finner jeg noe som viser hvilken retning kriken skal gå;
 10 Senere var Jesus gjest hjemme hos Matteus, og det kom mange tollere og syndere og satt til bords sammen med Jesus og disiplene. 11 Dette så fariseerne, og de sa til disiplene: «Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?» 12 Men Jesus fikk høre det og sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. 13 Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»
Jesus brydde seg virkelig ikke om hva "kirkegjengeren" skulle tenke og mene. Han brydde seg mer om mennesker som trengte ham. Og det er jo akkurat der kirkens hjerte bør være. Hos de som ennå ikke har hørt og for folk utenfor kirken.

Kapitlet fortsetter med tema faste. Disiplene hadde det godt når de hadde Jesus så nære. Det tenker jeg på når Jesus snakker om faste. Som om de hadde fest akkurat nå, men Jesus viser også at faste er viktig. Det må jeg innrømme at jeg har alt for liten erfaring med. Det har jeg lyst til å reflektere litt på i dag.
14 Da kom Johannes’ disipler til ham og sa: «Både vi og fariseerne faster, hvorfor faster da ikke dine disipler?» 15 Jesus svarte: «Kan bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men det skal komme dager da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.

Så fortsetter kapitlet med en helt fantastisk historie. Dvs, det er to historier som fletter seg inn i hverandre. Jeg har lyst til å dele en bloggpost jeg skrev etter en preken jeg hørte om denne teksten. Jeg kalte posten "Datter" Den viser og lærer oss om, hvilken kjærlighet Gud har til oss. 

Jesus fortsetter å helbrede. Her kommer det fram et tema som mange strever med. For det kjennes som byrden blir lagt på feil skulder rett og slett...
 28 Etter at Jesus var kommet i hus, gikk de blinde inn til ham, og han spurte dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?» «Ja, Herre,» svarte de. 29 Da rørte han ved øynene deres og sa: «Det skal bli som dere tror.» 
For noen har det blitt en krampaktig handling å finne denne sterke troen, mens andre igjen har lagt den helt på hylla fordi de ikke ønsker å streve med den eller har for mange dårlige erfaringer. 
Helbredelse er noe GUD gjør, ikke du og jeg. Og troen er en gave (Ef.2;8) så la oss ta håpet tilbake, og gi grobunn for en voksende tro igjen!

Helt til slutt i kapitlet finner vi oppdraget vårt; 
 36 Og da han så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde. 37 Han sa da til disiplene: «Høsten er stor, men arbeiderne få. 38 Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

Kjære Gud!! Vi ber deg, høstens Herre, om flere arbeidere for den store høsten. Vi ber for vår kirke, både inne og ute!


(refleksjoner fra 2016)