torsdag 27. februar 2020

1.Kong 13

I forrige kapittel fra kongeboken hørte vi om Jeroboam som æret sin egen kongemakt framfor å ære Gud. I dagens kapittel sender Gud en profet for å advare ham, og det med tegn og under som bevis;

3. Samtidig kunngjorde han et tegn og sa: «Dette er tegnet på at Herren har talt: Alteret skal revne, og den fete asken som ligger på det, skal bli strødd utover.» 4. Da kong Jeroboam hørte det som gudsmannen ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: «Grip ham!» Straks stivnet hånden som han pekte med, og han greide ikke å ta den til seg igjen. 5. Alteret revnet, og den fete asken ble strødd utover. Det var tegnet som gudsmannen hadde kunngjort på Herrens bud. 6. Da tok kongen til orde og sa til gudsmannen: «Prøv om du kan vinne godvilje hos Herren din Gud, og be for meg at jeg må få ta hånden til meg igjen. Gudsmannen bønnfalt Herren, og da kunne kongen ta hånden til seg; den ble igjen som før.»


Men på tross av dette sterke beviset på at gudsmannen virkelig hadde Ord fra Gud, så sier siste vers dette;

33. Heller ikke etter denne hendingen vendte Jeroboam om fra sin onde ferd. Han fortsatte med å gjøre hvem han ville til prester på offerhaugene. Alle som hadde lyst til det, innviet han til prester på haugene.


Det er ganske utrolig?! Hva skulle til for at Jeroboam skulle vende om?
Det var et under i sitt eget hjerte han trengte...


Kapitlet forteller også en trist historie om denne gudsmannen. Gud hadde gitt klar beskjed om at han ikke skulle stanse opp i denne byen for å spise, men reise rett hjem igjen. Men på vei hjem blir han innhentet av en annen gudsmann som sier;

«Er du den gudsmannen som er kommet fra Juda?» «Ja, det er jeg,» svarte han. 15. Da sa profeten til ham: «Bli med meg hjem og få deg litt mat!» 16. Men gudsmannen svarte: «Jeg kan ikke følge deg tilbake og ta inn hos deg. Jeg vil ikke spise eller drikke noe sammen med deg på dette sted. 17. For slik lød Herrens ord til meg: Du skal ikke spise eller drikke noe der og ikke dra hjem igjen den veien du kom.» 18. Da sa den andre: «Jeg er også profet likesom du. En engel sa til meg på Herrens bud: Ta ham med deg hjem, så han kan få mat og drikke.» Da han sa dette, løy han for ham. 19. Gudsmannen ble nå med ham hjem og spiste og drakk i hans hus.

Først var gudsmannen både klar og tydelig på hva Gud hadde sagt. Men når den andre mannen kommer med sitt budskap, mister han både tro og fokus..... Han trodde antagelig han fikk ny beskjed fra Gud? I stede for å stå fast på de Ord som Gud hadde sagt, ble han derfor ulydig. Dette fikk alvorlige konsekvenser.


Det er av stor betydning hvem vi velger å lytte til. 

Herre, i dag vil jeg takke for Den Hellige Ånd som er vår veileder. Lær meg å lytte til hva DU har å si. Jeg kan ikke alltid svelge alt hva alle andre har å si. Jeg må selv søke Din nærhet. "Granske skriftene" som Ordet ditt sier.

 Ap.gj 17 sier;

De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene
om det forholdt seg slik som det ble sagt.

onsdag 26. februar 2020

2.Mos 40

I dagens kapittel er de ferdige med templet som ble bygget ute i ørkenen, og innvier den. Det var så sterkt å lese slutten på kapitlet, hvor Herren nærvær var så og si håndpåtagelig. De kunne både se og merke Guds nærvær. 

34. Så dekket skyen møteteltet, og Herrens herlighet fylte helligdommen. 35. Moses kunne ikke gå inn i møteteltet, fordi skyen lå over teltet, og Herrens herlighet fylte helligdommen. 36. Hver gang skyen løftet seg fra helligdommen, brøt israelittene opp. Slik gjorde de på hele ferden. 37. Men når skyen ikke løftet seg, holdt de seg i ro til den løftet seg igjen. 38. For Herrens sky lå over helligdommen om dagen, og om natten lyste den som ild for alle israelittenes øyne, så lenge ferden varte.

Tenk om Guds nærvær hadde vært så synlig i vår kirke? At alle som kjørte forbi kunne se at her var Gud tilstede?
Jeg tenkte også på at jeg selv er et tempel. Tenk om Gud var så synlig i mitt liv? Så det virkelig syntes både inni og uttapå...?

Paulus skriver i 2.Kor 3;
"dere er selv vårt anbefalingsbrev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker. 3. For dere fremtrer som et Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på tavler av stein, men i menneskers hjerter"

Herre, i dag kommer jeg til Deg og drikker av Din kilde. Jeg trenger deg Hellige Ånd, ikke bare for min egen del, men også for at andre skal få smake og se at Du er Gud.

Jeg ber for dagen i dag, for arbeidsplassen min. Velsigne både barn og voksne, og hjelp oss som bare Du kan, gjennom dagen. 

Jeg ber for familie og venner der de måtte være. Vær nær dem og velsigne dem der de er.


(har prøvd å oversette til norsk :-)

Det liv jeg lever det vil jeg leve
så nære Jesus som det går ann
og jeg vil lytte når Jesus taler
så jeg ikke mister det minste grann

Ja jeg vil leve så nære Jesus
så at Hans strålglans speiles i meg
og jeg vil peke på Ham, for en verden 
som har mistet sin tro, sin vei

Han gir meg kjærlighet
Han gir meg varme
en fred som varer hver eneste dag
og om en skygge fins rundt omkring meg
Hans Ånd bærer meg når jeg er svak

Og snart en dag skal jeg få møte Ham
få være midt i Hans herlighet
og jeg skal takke og prise Jesus
som ga meg livet i evighet

tirsdag 25. februar 2020

Gal 3

I dagens kapittel understreker Paulus at Jesus har gjort ALT. Frelsen avhenger ikke av hva VI får til men av hva HAN har gjort. Derfor er det kun vet tro at vi kan bli Guds barn. 

5. Han som gir dere Ånden og som gjør under blant dere, gjør han det på grunn av lovgjerninger, eller fordi dere hører budskapet og tror? 6. Om Abraham heter det jo: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 7. Så forstår dere at det er de som tror, som er Abrahams barn. 8. Skriften forutså at Gud vil rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes. 9. Derfor blir de som tror, velsignet sammen med den troende Abraham.

23. Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 24. Slik var loven en vokter for oss helt fram til Kristus, for at vi kunne erklæres rettferdige ved troen. 25. Nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. 26. For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus.

Det ligger i vår natur å måtte fortjene noe. Og mye av det vi får, er som fortjent.... både på godt og vondt. Men når det gjelder frelsen, og det å være Guds barn - så er det kun av nåde ved tro. 

Jeg har lyst til å bare minne om Ef.1 som sier mye om dette. 

Som en takkesang vil jeg ta fram en veldig kjent sang 



Som når et barn kommer hjem og kvelden
og blir møtt av en vennlig favn¨
slik var det for meg å komme til Gud¨
Jeg kjente at her hører jeg hjemme
Der var en plass i Guds store rom
En plass som ventet der på meg
Og jeg kjente her er jeg hjemme
Jeg vil være et barn i Guds hjem

mandag 24. februar 2020

Jer 32

I dagens kapittel sitter profeten Jeremia fengslet i Juda-kongens slott pga sine profetier. Men selv om han havnet i fengsel, fortsetter Gud å bruke profeten i sin tjeneste. Hans nærvær er like sterkt, og profetens tro også.

Du store, veldige Gud, som har navnet Herren, Allhærs Gud! 19 Stor er du i råd og mektig i gjerning. Du har øynene åpne for menneskenes veier, så du lønner hver mann etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger. 20 Du gjorde tegn og under i Egypt og gjør det fremdeles, både i Israel og blant menneskene ellers. Du har skapt deg et navn slik det er i dag.

Gud vil gjøre under i deres hjerter så de virkelig kan smake og se at Han er Gud.

38 De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. 39 Jeg vil gi dem ett sinn og lære dem én vei, så de alltid frykter meg, til gagn for dem selv og deres etterkommere. 40 Jeg slutter en evig pakt med dem; jeg vil ikke vende meg bort fra dem, men gjøre vel mot dem. Jeg gir dem gudsfrykt i hjertet, så de aldri mer viker bort fra meg. 41 Jeg vil glede meg over dem og gjøre vel mot dem. Av hele mitt hjerte og hele min sjel vil jeg trofast sørge for at de slår rot her i landet.

Herre, i dag vil jeg takke for at Du er en Gud som rører hjerter! Måtte jeg få smake å se at Du er Gud i dag! Velsigne barn og kollegaer på arbeidsplassen min. Velsigne mine barn og barnebarn. Måtte du også røre ved deres hjerter.

søndag 23. februar 2020

Salme 49

Så spennende å lese dagens salme, etter teksten vi hadde i går! Makt og rikdom kommer og går, det eneste som er evig er forholdet til Gud. Han er med hele veien, selv etter døden. Men som vers  18 forteller, ingen ting av det vi har samlet her, får vi med oss. Jeg velger å sitere hele salmen i dag;

1 Til korlederen. Av Korah-sangerne. En salme.

2 Hør dette, alle folk,
lytt, alle som bor i verden,
3 høy og lav, rik og fattig!
4 Min munn taler visdom,
det hjertet tenker, er forstand.
5 Jeg vil vende mitt øre til visdomsord,
tyde min gåte til klangen fra lyren.

6 Hvorfor frykte i onde dager,
når jeg omringes av svikeres ondskap?
7 De setter sin lit til sitt gods
og skryter av sin store rikdom.
8 Ingen kan kjøpe fri en bror,
ingen kan gi Gud løsepenger for ham.
9 Det er kostbart å kjøpe livet hans fri,
det må en oppgi for alltid.
10 Kunne han vel leve evig
og aldri se graven?
11 Selv vismenn dør, det kan alle se,
med dårer og uforstandige går de til grunne.
De etterlater sitt gods til andre.
12 Graven blir deres hjem for evig,
en bolig fra slekt til slekt,
de som samlet seg jord i sitt eget navn.

13 Med all sin prakt
kan mennesket ikke bestå.
Det ligner dyrene som må dø.
14 Slik går det med dem som stoler på seg selv,
og med dem som følger etter
og gleder seg over det de sier. Sela
15 Som sauer drar de mot dødsriket,
døden er deres gjeter.
De rettskafne skal herske over dem
når morgenen gryr.
Skikkelsen tæres bort,
i dødsriket skal de ha sin bolig.

16 Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep,
for han vil ta meg til seg. Sela
17 Vær ikke redd når noen blir rik,
når velstanden øker i hans hus.
18 For når han dør,
får han ingenting med,
velstanden følger ham ikke i graven.
19 Han priser seg lykkelig her i livet:
«Folk roser deg, for du gjør det godt.»
20 Likevel går han til sine fedre,
til dem som aldri mer får se lys.
21 Med all sin prakt
kan mennesket ikke forstå,
det er lik dyrene som må dø.

Også i dag vil jeg takke for at Gud er min frelser og min trofaste klippe.

lørdag 22. februar 2020

1.Kong 12

I dagens kapittel går det i oppfyllelse det Gud hadde sagt om Salomo, at hans sønn (Rehabeam) skulle miste mesteparten av sitt rike, og bare sitte igjen med en liten del. 

22. Da kom Guds ord til gudsmannen Sjemaja: 23. «Si til Juda-kongen Rehabeam, Salomos sønn, til hele Judas og Benjamins hus og til resten av folket: 24. Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot brødrene deres, israelittene. Dra hjem igjen, hver til sitt hus! For det som har hendt, er kommet fra meg.» Da adlød de Herrens ord; de snudde og dro hjem igjen, slik Herren hadde sagt.

Men selv om Jeroboam ble konge over store deler av Israel på en mirakuløs måte, så glemte han hvem som stod bak det hele. Eller dvs, han ble så glad i makten sin at han gjorde alt for å beholde den. Det ble viktigere for ham, enn Gud...


26. Jeroboam sa til seg selv: «Riket kan snart gå tilbake til Davids hus. 27. Skal dette folket dra opp til Jerusalem og bære fram offer i Herrens hus, kan de igjen komme til å vende sitt hjerte til Juda-kongen Rehabeam, som var deres herre. Så dreper de meg og gir seg inn under Rehabeam igjen.» 28. Kongen holdt råd, og så laget han to gullkalver og sa til folket: «Nå har dere lenge nok dratt opp til Jerusalem. Se, her er dine guder, Israel, de som førte deg opp fra Egypt.» 29. Den ene gullkalven satte han opp i Betel og den andre i Dan. 30. Dette førte til synd. Folk gikk helt til Dan og trådte fram for gullkalven der. 31. Jeroboam bygde også gudshus på offerhaugene og satte hvem han ville av folket til prester, selv om de ikke var av Levis ætt. 

Tenk om han heller hadde stolt på at det var Gud som hadde gitt ham denne oppgaven? Kanskje han gjorde det, men var redd for ikke å få beholde den...? Ikke lett å forstå hans valg, men det er lett å se hva som var viktigst for ham. 


Jeg begynte å tenke på hvordan jeg ville reagert, dersom jeg mistet alt? 
For flere år siden hørte jeg et vitnesbyrd om en som opplevde dette. Han var rik og mistet alt, og vitnet om hvor viktig det var å stole på Gud, den eneste sikre grunn å stå på. Rikdom og makt kan komme å gå, men Guds trofasthet er evig. Ingen tvil om hvilken grunn som er viktigst å bygge på.
Gud kan også reise meg opp igjen, og hjelpe meg gjennom alt.

Herren lever!
Velsignet er min klippe!
Opphøyd er Gud, min frelser.
(Salme 18:47)

Vær meg et vern og en klippe
dit jeg alltid kan komme!
Du har sagt at du vil frelse meg,

du er mitt fjell og min borg.
(Salme 71:3)

Kom, la oss juble for Herren,
hylle vår frelses klippe!
(Salme 95;1)


fredag 21. februar 2020

2.Mos 39

I dagens kapittel legges siste hånd på verket. Gjennom flere kapitler har det blitt nøye beskrevet hvordan alt ble laget, og nå er helligdommen fullført.

32 Slik ble det fullført, alt arbeidet med den hellige boligen, møteteltet. Israelittene gjorde det nøyaktig slik som Herren hadde befalt Moses. 33 Og de overgav helligdommen til Moses: teltet med alt som hørte til det, krokene, plankene, tverrstengene, stolpene, soklene, 34 dekket av rødfargede værskinn, dekket av delfinskinn, forhengsteppet, 35 lovkisten med stenger, soningsstedet, 36 bordet med alt som hørte til det, skuebrødene, 37 lysestaken av rent gull med lamper som skulle settes i rad, og alt som hørte til den, oljen til lysestaken, 38 det gullkledde alteret, salvingsoljen, den velluktende røkelsen, teppet for inngangen til teltet, 39 bronsealteret med bronsegitter, stenger og alt som hørte til det, vaskekaret med understell, 40 omhengene til forgården med stolper og sokler, teppet for porten til forgården, snorene, pluggene, alle de redskaper som skulle brukes til tjenesten i den hellige boligen, møteteltet, 41 embetsskrudet til tjenesten i helligdommen, de hellige klærne for presten Aron og klærne for hans sønner til prestetjenesten. 42 Som Herren hadde befalt Moses, nøyaktig slik gjorde israelittene hele arbeidet. 43 Moses så på alt det som var gjort, og se, nå var det fullført. Slik som Herren hadde befalt, hadde de gjort det. Og Moses velsignet dem.

Tenkt så mye arbeid de hadde lagt ned i dette! Det var sikkert litt av et syn :-) Litt spennende og se at Moses velsignet det. Det minnet meg om noe jeg har hørt litt om i det siste. At vi skal velsigne hverandre. 
"Jeg velsigner deg" Jeg hadde faktisk ikke hørt om dette før. Jeg ar vant til å si "Gud velsigner deg" 

I 1.Mos 12 sier Gud til Moses "Jeg vil velsigne de som velsigner deg" 
Det viser at det betyr noe, både for den som velsigner og den som blir velsignet. For Gud sier også at når vi lyser velsignelsen (4.Mos 6;4-26) så vil Han velsigne.

Herre, i dag ber jeg for alle barna i barnehagen. Jeg velsigner dem. Og jeg leser "Herren velsigne deg og bevare deg. Herren lyse sitt ansikt over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred" 

torsdag 20. februar 2020

Mark 11

Dagens kapittel starter med inntoget i Jerusalem. En liten eselfole velger Jesus å ri inn på, og dette fikk meg til å tenke på at da Jesus ble født under enkle forhold i en stall. Men samme hvor enkelt alt måtte være rundt Jesus, så er han stor og mektig. Ordene som runget denne dagen, jeg lurer på om de virkelig visste hvor sanne de var?!

 8 Mange bredte kappene sine ut over veien, andre skar løvgrener på markene omkring og strødde på veien.  9 Og de som gikk foran og de som fulgte etter, ropte:
        Hosianna!
        Velsignet være han som kommer, i Herrens navn!
   
 10 Velsignet være vår far Davids rike som kommer!
        Hosianna i det høyeste!


Fra v.15 hører vi den kjente historien om da Jesus rett og slett ble sint på de som holdt på i templet. De hadde gjort den om til en salgsbod, og alt salget gikk visst ikke helt riktig for seg heller... 
Det er EN setning jeg fester meg ved i det Jesus sier;

Mitt hus skal være et bønnens hus for alle folkeslag

Det er som Jesus understreker hvor viktig bønn er i Herrens hus. Min bønn er at bønnemøtene våre skal vokse! Må du vise oss Herre, hvordan Du vil at disse bønnemøtene skal være..

Jesus fortsetter å snakke om tro og bønn fra v. 20 Det er så store ord at det nesten er vanskelig å tro. Jeg ser ikke så mye av dette rundt meg, likevel tror jeg at det er mulig. Jeg vet bare ikke helt hvordan... 
På forrige bønnemøte var det faktisk en som vitnet om at han var blitt helbredet, og det var stort. Selv han som var blitt helbredet var forundret. Så jeg vil fortsette å be; Herre, vis oss veien!

 Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud! 23 Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, vil skje, så skal det også gå slik. 24 Derfor sier jeg dere: Alt det dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, og dere skal få det. 25 Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, da tilgi ham, for at dere kan få tilgivelse hos deres Far i himmelen for det dere selv har forbrutt. 

Tenk, det handlet ikke bare om tro, men også om et rent sinn. Å holde seg nær til Ham er det viktigste av alt. Vår frelser og Gud. Kjærlighet til Gud og våre medmennesker.

Herre, du som leser mitt hjerte før jeg har sagt et ord, du vet hvilken bønn jeg bærer på i dag. Du kjenner også hjertet til den som leser her, og vet akkurat hva bønnen er, for noen ord er sagt. Så godt det er å være barn av Deg!

onsdag 19. februar 2020

Jer 31

Dagens profetkapittel er rett og slett en lovsang om Guds kjærlighet og nåde.

 3 Langt bortefra viste Herren seg for dem:
        Med evig kjærlighet har jeg elsket deg,
        derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.
     4 Enda en gang vil jeg bygge deg,
        ja, du skal bygges opp igjen

7 Så sier Herren:
        Bryt ut i jubel og glede over Jakob,
        og rop av fryd over ham
        som er høvding blant folkene!
        La lovsangen lyde og si:
        «Herren har frelst sitt folk,
        det som er igjen av Israel.»

9 Gråtende kommer de, med ydmyk bønn;
        jeg leder og fører dem
        til bekker med rennende vann,
        på jevn vei, der de ikke snubler.
        Jeg viser meg som far for Israel,
        Efraim er min førstefødte sønn.
    10 Folkeslag, hør Herrens ord!

I v.18 kom en bønn som traff mitt hjerte. For oppfordringen kommer faktisk ofte gjennom Ordet; Omvend dere! Men i denne lille bønnen ligger det ikke bare et krav til meg (eller mine barn) Her er det en bønn om hjelp til akkurat dette. For meg ble det en oppmuntring til å be om akkurat dette for de jeg ber for. Omvende dem Du Herre, så de kan smake og se at du er Gud. 
Ja, også en bønn for meg selv, om Gud ser det er noe også jeg trenger å vende om 

Omvend meg du, så jeg vender om!
        For du, Herre, er min Gud.

Lovsangen om Guds kjærlighet fortsetter. Og her blir det spennende, når Gud beskriver en annerledes og frelsende pakt; JESUS

20 Er Efraim min dyrebare sønn
        og mitt kjæreste barn?
        Så ofte jeg taler imot ham,
        må jeg tenke på ham med velvilje.
        Derfor slår mitt hjerte i medynk med ham,
        jeg må forbarme meg over ham,

        lyder ordet fra Herren.

31 Se, dager skal komme, sier Herren,
        da jeg slutter en ny pakt
        med Israels ætt og Judas ætt,
    32 en pakt som er annerledes
        enn den jeg sluttet med deres fedre
        den gang jeg tok dem ved hånden
        og førte dem ut av Egypt,
        den pakten med meg som de brøt,
        enda jeg var deres rette herre, sier Herren.
    33 Nei, slik er den pakten jeg vil slutte
        med Israels folk i dager som kommer,
        lyder ordet fra Herren:
        Jeg vil legge min lov i deres sinn
        og skrive den i deres hjerte.
        Jeg vil være deres Gud,
        og de skal være mitt folk.
    34 Da skal ingen lenger lære
        sin neste og sin bror
        og si: «Kjenn Herren!»
        For de skal alle kjenne meg,
        både små og store, sier Herren.
        For jeg vil tilgi deres misgjerning
        og ikke komme i hu deres synd.

Gud være takk for sin usigelige gave!

tirsdag 18. februar 2020

Ord 5

Hele dagens kapittel er et råd om å ta vare på ekteskapet. Kong Salomo starter med klar tale om å holde seg unna en annen manns kone. Han viser forståelse for at det kan friste, men sier rett ut at det er en dødsfelle.

Min sønn, gi akt på min visdom,
        vend øret til den innsikt jeg har.
   
  2 Så kan du ta vare på gode råd
        og vokte på kunnskapen når du taler.
   
  3 Fremmed kvinne har honning på leppen,
        hennes tunge er glattere enn olje.
   
  4 Men til sist blir hun besk som malurt
        og kvass som et tveegget sverd.
   
  5 Hennes fottrinn fører til døden,
        til dødsriket går hennes skritt.
   
  6 Hun akter ikke på livets vei,
        hun går seg bort, men merker det ikke.
   
  7 Så hør på meg, mine barn,
        vik ikke av fra de ord jeg taler!
   
  8 Hold deg unna annen manns kone,
        kom ikke nær hennes dør!


Det viktigste rådet han kommer med, er her (virkelig flotte ord!)

  15 Drikk av din egen brønn,
        rennende vann fra din egen kilde!
   
 16 La ikke dine kilder renne ut på gaten,
        dine bekker flyte på plasser og torg!
   
 17 Du skal ha dem helt for deg selv
        og ikke dele dem med andre.
   
 18 Da skal din kilde være velsignet.
        Gled deg over din ungdoms hustru,
   
 19 den elskelige hind, den yndige gasell!
        Fryd deg alltid ved hennes barm,
        la hennes kjærlighet stadig beruse deg!


Og jeg tror akkurat dette er den beste måten å bevare ekteskapet på. Virkelig vanne og pleie sitt eget - for det vokser ikke av seg selv. 
Selv er jeg jo alene, men jeg kan alltid gjøre noe for å berike både familiebånd og vennskap. Også slike ting må pleies og tas vare på.

I dag vil vi be for alle ekteskap, spesielt de i vår egen kirke, i vår familie og blant våre venner.