onsdag 10. juni 2020

Esekiel 6 og 7

1. Herrens ord kom til meg, og det lød så: 2. Menneske, vend ansiktet mot fjellene i Israel og tal profetord mot dem! 3. Du skal si: Dere fjell i Israel, hør ordet fra Herren Gud! Så sier Herren Gud til fjellene og haugene, til bekkefarene og dalene: Nå sender jeg sverd mot dere og gjør ende på offerhaugene.

Slik åpner dagens profetkapitler. Begge kapitlene beskriver dommen, som er hard... Gud er vred på dem, ingen tvil om det. Siste vers i kap 7 sier;

 27. Da skal kongen sørge, høvdingen skal kle seg i skrekk, og alminnelige folk skal ryste på hånden av redsel. Jeg vil gå fram mot dem som de selv har gått fram, og dømme dem slik som de selv har dømt. Da skal de sanne at jeg er Herren.

Hvordan var det for profeten å rope ut et budskap fra Gud, til et folk som helt hadde forlatt ham, og tilba helt andre guder? Jeg tror ikke det lå bare sinne bak ordene. Jeg ser for meg hvordan profeten roper i sorg. Han må jo også ha kjent seg veldig alene?
Modig var han også, som reiste seg opp og lydig ropte ut et slikt budskap. 

Jeg må jo innrømme at jeg kjente meg trist selv, når jeg leste teksten. Folket fikk igjen for det de hadde gjort. Jeg tok meg i å undre over forskjellen på disse ordene, og det Jesus sa i Matt 5;38

38 Dere har hørt det er sagt: Øye for øye og tann for tann. 39 Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. 40 Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. 41 Tvinger noen deg til å følge med én mil, så gå to med ham. 42 Gi den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.

43 Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. 44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, 45 så dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett. 46 Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? 47 Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? 48 Vær da fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen.

"Er det virkelig samme Guden...?" tenkte jeg. Da kom det en ny påminnelse til meg. Også Jesus uttrykte sinne en gang, og det var utenfor templet. (Matt 21 og Luk 19) Hva var det som framkalte dette? Jeg har hørt at salgsbodene som var der, drev falsk handel. De tjente penger på å lure dem som kom til templet for å ofre og be til Gud. Det gjorde Jesus rasende, og han jagde dem ut fra templet.
Så selv Jesus så ikke gjennom fingrene med alt. DET var ikke hva Jesus mente med Ordene sine. Det de viser først og fremst er at Gud faktisk ER kjærlighet, og at dette er hva han ønsker at også vi skal være. Det var mange som kom til Jesus med både synd, feil og mangler, og Jesus tok imot dem. Ja, iblant kom Jesus til dem også, når de selv ikke helt våget. Sakkeus var en av dem :-D En kjeltring og luring, men som i hjertet lengtet etter å se Jesus. En lengsel Jesus møtte.


Herre, det er i blant vondt å lese disse gamle profetkapitlene. Jeg tror det var vondt for Deg også. 
Takk for at vi i dag kan finne nåde, pga JESUS! Jeg vil be for alle hjerter som ikke våger å møte Deg i dag. Hjerter som sliter med skyldfølelse og tror at Du ikke vil ta imot dem. Åh måtte de se at Du faktisk lengter etter dem!
Takk for Jesus, og for det bilde Han malte av Deg. Du som ER kjærlighet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar