2.Kong 11 og 12

Dagens kapitler handler om kong Joasj. Hans historie starter svært dramatisk. Hans bestemor tar livet av hele slekten i et desperat forsøk på å beholde makten.... Heldigvis har han en tante som gjemmer ham, og på den måten redder livet hans. 

Han vokser opp hos presten Josjeba, og bare 7 år gammel blir han utropt til konge. Litt spennende å lese at våpnene som ble brukt til å forsvare den lille kongen, hadde tilhørt kong David (11;10)
Kong Joasj regjerte i hele 40 år (12;1)

2. Joasj gjorde alltid det som var rett i Herrens øyne, så lenge presten Jojada var hans veileder. 3. Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Folket fortsatte å slakte og ofre på haugene. 4. Joasj sa til prestene: «Alle de hellige gavene som kommer inn til Herrens hus i form av penger i gangbar mynt, både det som hver enkelt er ilignet i skatt, og det som noen frivillig tar med seg til Herrens hus, 5. det skal prestene ta imot, hver fra sine kjenninger. Så skal de sette templet i stand, overalt hvor det er skadet.»

Disse versene gir inntrykk av at Jojada tok godt vare på den lille gutten som kom til ham, bare ett år gammel. Det gode forholdet inspirerer kongen, og han går inn for å reise templet igjen.
Jeg reflekterer over teksten "...så lenge Jojada levde" Hva skjedde når presten døde...? Det fant jeg ut i 2.Krøn 24;17-18  Rett og slett trist lesning. 
Gode forbilder er viktig å ha, men det hjelper ikke, dersom troen og forholdet til Gud ikke er personlig. Jeg kan ikke leve på andres tro, selv om den inspirerer.


Herre, i dag vil jeg takke for alle gode forbilder! Måtte de inspirere til mer enn beundring. Måtte det også inspirere til å bygge tro i de som blir inspirert.
Det er også min bønn i dag, at flere gode veiledere må vokse fram. Vi trenger det. Jeg trenger det.

Jeg ber også om hjelp til å være et godt forbilde. En god veileder...