"Av David, den gang filisterne grep ham i Gat" Da gjør det ekstra inntrykk og forståelse av hva han skriver.
2 Vær meg nådig, Gud! Folk jager meg,
stridsmenn trenger seg på meg hele dagen.
3 Fiender jager meg dagen lang,
fra sin høyde går de til angrep, de er mange.
4 Når jeg er redd, stoler jeg på deg.
5 Jeg stoler på Gud, jeg priser hans ord.
Jeg stoler på Gud, jeg er ikke redd.
Hva kan vel mennesker gjøre meg?
9 Du har talt mine hjemløse skritt,
mine tårer har du samlet i din lærflaske.
Står det ikke i din bok?
10 Derfor må fienden trekke seg tilbake
den dagen jeg roper.
Det vet jeg, at Gud er med meg.
11 Jeg stoler på Gud, jeg priser ordet,
Jeg stoler på Herren, jeg priser ordet.
12 Jeg stoler på Gud, jeg er ikke redd.
Hva kan et menneske gjøre meg?
13 Jeg vil holde mine løfter til deg, Gud,
derfor kommer jeg med lovsangsoffer til deg.
14 For du har berget mitt liv fra døden
og foten fra å snuble,
så jeg kan vandre for Guds ansikt i livets lys.
David åpner med ærlige ord om redsel og uro, men underveis finner han styrke, tro og tillit til Gud - midt i den situasjonen han er i. Den neste salmen er like sterk. Her er Han på flukt fra kong Saul som vil ta livet av David.
Av David, den gang han rømte for Saul og gjemte seg i en hule.
2 Vær meg nådig, Gud, vær meg nådig!
For jeg søker tilflukt hos deg.
I skyggen av dine vinger
søker jeg ly til faren er over.
3 Jeg roper til Gud, Den høyeste,
til Gud som gjør vel mot meg.
4 Han skal sende meg hjelp fra himmelen,
håne dem som jager meg
og gi meg sin miskunn og troskap.
5 Selv ligger jeg midt blant løver
som vil sluke mennesker.
Tennene deres er spyd og piler,
tungen er et kvast sverd.
6 Vis deg høy over himmelen, Gud,
vis din herlighet over all jorden!
7 De la ut et nett for mine føtter,
de presset meg ned.
De gravde en fallgrav for meg,
men selv falt de ned i graven.
8 Mitt hjerte er rolig, Gud,
rolig og trygt.
Jeg vil synge og spille.
9 Våkn opp, min ære,
våkn opp, harpe og lyre!
Morgenrøden vil jeg vekke.
10 Jeg vil takke deg blant folkene, Herre,
lovsynge deg blant folkeslag.
11 For din miskunn når til himmelen,
din troskap til skyene.
12 Vis deg høy over himmelen, Gud,
vis din herlighet over all jorden!
2 Vær meg nådig, Gud, vær meg nådig!
For jeg søker tilflukt hos deg.
I skyggen av dine vinger
søker jeg ly til faren er over.
3 Jeg roper til Gud, Den høyeste,
til Gud som gjør vel mot meg.
4 Han skal sende meg hjelp fra himmelen,
håne dem som jager meg
og gi meg sin miskunn og troskap.
5 Selv ligger jeg midt blant løver
som vil sluke mennesker.
Tennene deres er spyd og piler,
tungen er et kvast sverd.
6 Vis deg høy over himmelen, Gud,
vis din herlighet over all jorden!
7 De la ut et nett for mine føtter,
de presset meg ned.
De gravde en fallgrav for meg,
men selv falt de ned i graven.
8 Mitt hjerte er rolig, Gud,
rolig og trygt.
Jeg vil synge og spille.
9 Våkn opp, min ære,
våkn opp, harpe og lyre!
Morgenrøden vil jeg vekke.
10 Jeg vil takke deg blant folkene, Herre,
lovsynge deg blant folkeslag.
11 For din miskunn når til himmelen,
din troskap til skyene.
12 Vis deg høy over himmelen, Gud,
vis din herlighet over all jorden!
Det er virkelig sterk å lese når jeg vet hvor vanskelig han hadde det. Herre, takk for at jeg alltid kan komme til Deg, i alle livets situasjoner. Jeg kan lovsynge Deg og finne styrke og ro, uansett hvordan jeg har det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar