Han sa til meg: «Menneske! Reis deg opp på føttene, så vil jeg tale med deg.» 2 Med det samme han talte til meg, kom det ånd i meg, og den reiste meg opp så jeg stod. Og jeg hørte på ham som talte til meg.
Han hadde akkurat fått en veldig sterkt syn, og nå hørte han røsten av Guds kall. Ikke rart at han var mo i knærne! Også fikk han en styrke han selv ikke hadde, som bare reiste ham opp og gjorde ham klar til å lytte.
Overnaturlig kraft - tenkt at det er mulig? Nå har jeg aldri opplevd noe som er i nærheten av det Esekiel opplede, men jeg har i blant kjent en styrke som føltes var mer enn jeg hadde. Ja, til og med mot som var mer modig enn jeg pleier å være. Jeg tror at Gud kan!
Kallet til Esekiel fortsetter i tredje kapittel, like underlig som den startet i første.
Han sa til meg: «Menneske, ét det du finner her! Ét denne bokrullen! Gå så og tal til Israels ætt!» 2 Jeg åpnet munnen, og han lot meg ete bokrullen. 3 «Menneske,» sa han, «mett din mage og fyll dine innvoller med denne bokrullen som jeg gir deg.» Da åt jeg den, og den smakte søtt som honning.
Vi sier i blant at vi spiser Guds Ord. Jesus sa (i Matt 4:4) "Det står skrevet; Mennesket lever ikke av bare brød, men av hvert Ord som går ut av Guds munn. Det står skrevet i 5.Mos 8
3 Han ydmyket deg og lot deg sulte. Så gav han deg manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstå at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Guds Ord er like viktig som mat - jeg trenger den ofte, og jeg trenger å spise variert kost for at det skal være helsebringende.
Resten av kapitlet kan virke både trist og skremmende. Gud kaller Esekiel til å gå med budskap til et stridlynt og vanskelig folk. Men det handler ikke bare om en dom - det handler også om en Gud som ikke gir opp, på tross av hva dette folket nå har blitt.
4 Så sa han til meg: «Menneske, gå til Israels ætt og tal mine ord til dem! 5 Du blir ikke sendt til et folk som taler et uforståelig og vanskelig språk, men til Israel; 6 ikke til mange folk som taler uforståelige og vanskelige språk, så du ikke skjønner hva de sier. Hvis jeg sendte deg til dem, ville de sannelig høre på deg. 7 Men Israels ætt vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på meg. Hele Israels ætt har jo harde panner og hjerter. 8 Se, jeg gjør ditt ansikt og din panne harde som deres. 9 Jeg gjør din panne hard som diamant, hardere enn flint. Du skal ikke være redd for dem og ikke skjelve når du møter dem, selv om de er en trassig ætt.»
10 Så sa han til meg: «Menneske, alle de ord jeg taler til deg, skal du ta inn i ditt hjerte, og du skal lytte til dem med dine ører. 11 Gå nå til de bortførte av ditt folk, tal til dem og si: Så sier Herren Gud – enten de vil høre eller ikke.»
12 Da kom ånden og løftet meg opp, og bak meg hørte jeg en kraftig rungende røst: «Herrens herlighet være lovet fra hans bolig!»
Herre, i dag vil jeg takke for Ordet ditt. Det er nok mye jeg ikke forstår, men det er også mye som gir liv og glede. Trøst og oppmuntring. Styrke og veileding. Håp og frelse.
Jeg ber for barna mine, at de også skal få oppleve livet det er i ditt Ord. Det som er sådd, det kan igjen får spire til liv. Velsigne og bevare dem i det livet de møter hver dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar