tirsdag 26. mai 2020

Esekiel 1

Esekiel, den tredje profetboken. Og den åpner ganske så annerledes enn de to første! Esekiel ser sterke syner i tillegg til å høre Guds røst. Jeg må innrømme at jeg tenkte jeg var glad for at Gud kom og ble menneske... det gjør det lettere å gripe på en måte...
Beskrivelsen av Gud her, er veldig spesiell. Gud er ALT - han er mer enn hva jeg kan fatte.

4 Jeg hadde et syn. Se, et stormvær kom fra nord. Det var en stor sky med flammende ild. Det strålte og skinte omkring den, og inne i ilden blinket det som av skinnende metall.  5 Midt i ilden viste det seg likesom fire skikkelser, som så slik ut: De hadde utseende som mennesker,  6 men hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger.  7 Bena deres var rette, føttene lignet kalveklover, og de strålte som skinnende bronse.  8 Skikkelsene hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle holdt ansiktene og vingene slik:  9 De rørte ved hverandre med vingene. De snudde seg ikke når de gikk, men hver av dem gikk rett fram. 10 Slik så ansiktene deres ut: De hadde menneskeansikt foran, og alle fire hadde løveansikt på høyre side, okseansikt på venstre side og ørneansikt bak. 11 Det øverste vingeparet var utspent slik at den ene skikkelsen rørte ved den andre, og med de to andre vingene dekket de kroppen. 12 Hver av dem gikk rett fram. De gikk dit ånden ville, og snudde seg ikke mens de gikk.
   
 13 Skikkelsene så ut som brennende kull og som fakler. Ilden beveget seg fram og tilbake mellom skikkelsene. Det strålte av den, og det gikk lyn ut fra den. 14 Skikkelsene fór fram og tilbake og var som lyn å se til.


 26 Høyt oppe over denne hvelvingen var det noe som lignet safirstein. Det hadde form som en tronstol, og på det som hadde form som en tronstol, satt det en skikkelse; den var som et menneske å se til. 27 Fra det som syntes å være hoftene på den, og oppover, så jeg noe som lignet skinnende metall, likesom ild med en ring omkring. Fra det som syntes å være hoftene, og nedover, så jeg noe som lignet ild, omgitt av en strålende glans. 28 Synet av glansen omkring var som synet av regnbuen når den viser seg i skyen en regnværsdag. Slik var synet av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg ned med ansiktet mot jorden. Og jeg hørte røsten av en som talte.

Til daglig tenker jeg på Gud som min Far, en som har omsorg for meg og tar vare på meg. Det at Gud er hellig tenker jeg også på i blant. Jeg vet at jeg bare kjenner en liten del av hvem Gud er. Men her og nå, er det alt jeg trenger å vite - er det ikke? Synet til Esekiel setter tankene i sving. For en spennende Gud jeg tror på :-D 

Herre, kjenner jeg blir stille i dag. Det var et mektig syn Esekiel hadde. Som om du åpnet opp litt av himmelen for ham. Må innrømme at synet skremmer litt også - men da minnes jeg hva du ofte har sagt "Ikke vær redd, frykt ikke" Du er virkelig STOR. Tenk at du likevel ble liten for vår skyld, da du ble født i en stall. Vår frelser. Det er virkelig sant at du Herre, er så mye mer enn hva jeg kan fatte.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar