lørdag 9. mai 2020

2.kong 5

En velkjent historie fra kongeboken i dag, om krigeren Naaman som hadde en hudsykdom. Ganske mye utrolig egentlig, som skjer her. Denne mannen hadde egentlig en fange - en ung pike som han hadde tatt med seg fra Israel. Og nettopp hun kommer mannen til hjelp. Han kan jo ikke ha vært så verst, siden jenta ønsket ham godt....

Men det underlige stopper jo ikke der. Han reiser til kongen i nettopp Israel, og ber om hjelp. Han blir riktignok skeptisk og tror et øyeblikk at Naaman vil yppe til strid.

Heldigvis hører profeten om dette, og Naaman får hjelp. 

Naaman opplever noe helt uvanlig - men han opplever også noe helt vanlig .... nemlig at han har helt konkrete forventninger. Ikke bare til AT det skal skje noe, men også til hvordan det skulle skje. 

10 Elisja sendte et bud ut til ham og sa: «Gå og vask deg sju ganger i Jordan! Så skal kroppen din bli frisk og du bli ren.» 11 Da ble Naaman sint og dro bort. Han sa: «Jeg trodde han selv ville komme ut til meg, stå fram og påkalle Herren sin Guds navn, føre hånden fram og tilbake over det syke stedet og fri meg fra sykdommen. 12 Er ikke Abana og Parpar, elvene ved Damaskus, like gode som alle vassdragene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?» 

Heldigvis har han noen kloke mennesker med seg som poengterer at oppgaven faktisk var enkel og verdt å prøve... og han gjør det og blir frisk. Og takknemlig!

Takknemligheten Naaman følte gjorde at han ville gi masse gaver til profeten, men profeten ville bare ære Gud og ikke ta imot gavene selv. Da hendte det noe trist. Profetens tjener ville gjerne ha gavene og lurer dem til seg... noe som fikk tragiske konsekvenser.

Men - det jeg sitter mest igjen med etter denne historien, er nettopp dette med Naamans forventninger, og hvordan han mente det burde være. Det blir ikke alltid slik. Så det kan være lurt å være åpen ja :-D for gode overraskelser

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar