Jer 40 og 41

2. Da livvaktsjefen hentet Jeremia, sa han til ham: «Herren din Gud har varslet den ulykken som rammet dette stedet. 3. Og Herren gjorde som han hadde sagt. Han lot ulykken komme, fordi dere syndet mot Herren og ikke ville høre på ham. Derfor har dette hendt dere. 4. I dag løser jeg lenkene som hendene dine er bundet med. Hvis du vil, kan du bli med meg til Babylon, og der skal jeg ha tilsyn med deg. Men om du ikke ønsker å bli med, kan du la være. Se, hele landet ligger åpent for deg, og du kan gå hvor du synes det er best.»

Slik åpner dagens kapitler. Litt spennende at det er "fienden" som siterer Guds Ord. Jeremias budskap nådde også dit.

Resten av kapitlene forteller mest historie. Om brutal maktkamp... Ikke så lett å hverken forstå eller kommentere. 

Men jeg har tenkt litt på Jeremia i dag. Profeten som hørte fra Gud, og som med tro og sikkerhet profeterte det han hørte. Han hadde et budskap som var basert på mer enn en følelse. Han var helt overbevist. 

Når jeg leser Ordet, og får tanker rundt dette, så opplever jeg det som en slags samtale mellom Gud og meg. Jeg kjenner meg virkelig trygg på at Gud er med meg i dette. Men jeg hører jo ikke en stemme. Så jeg vet at noe er mine egne tanker og følelser, og andre ting er påminnelser fra Gud. Nå tror jeg at Gud bruker den jeg er til å snakke med meg.

Av og til kan jeg kjenne det sterkere, at Gud sier meg noe. Men ikke så sterkt at jeg ville stått fram og sagt; "Gud talte til meg i dag og sa..."

En påminnelse jeg kan kjenne nå, er dette med at når Gud virkelig vil noe, så sier han det mange ganger. Det er erfaringen Ordet viser. Så om du og jeg skulle bli kalt, slik Jeremia ble - da ville også vi vært like sikre som Jeremia var.

Sterk nok til å våge å gå på det...? Jepp, Gud gjør ikke noe halvveis :-D

Nå er ikke alle like trygge og sterke som Jeremia var da. Les gjerne om da Moses ble kalt (2.Mos 4) Gud måtte virkelig stå på for å øke hans frimodighet. Moses var så usikker, og satte ord på akkurat det. Men Gud ga ikke opp :-D Og for en mann denne Moses ble!!

Jeg fikk lyst til å sitere et Ord (som en bønn) jeg har sitert noen ganger. Jes 40;4-5;

4. Herren min Gud har gitt meg en disippels tunge, 

så jeg med mitt ord kan styrke den trette. 

Hver morgen vekker han mitt øre, 

så jeg kan høre på disiplers vis. 

5. Herren min Gud har åpnet mitt øre. 

Jeg satte meg ikke imot og trakk meg ikke tilbake.