Jeg må innrømme at jeg grubler litt i dag. For denne loven har jeg aldri vokst opp med. Jeg lever i en kultur der alt er lov å spise. Dvs, jeg har vokst opp med at vi ikke spiser blod (men ingen har nektet blodoverføring - det gir liv) Det er flere i min omgangskrets som spiser blodpudding eller andre produkter av dette. Selv sier jeg ikke noe om det, det frister bare ikke. Lov om hva man skal spise og ikke spise, det er liksom ikke noe tema.
Men her, i moseloven, er det et viktig tema. Det er snakk om liv eller død faktisk.
1. Herren talte til Moses og Aron og sa til dem: 2. Si til israelittene: Av alle dyreslag på jorden kan dere spise disse: 3. Alle dyr som har klover, klover som er kløvd helt igjennom, og tygger drøv, dem kan dere spise. 4. Av drøvtyggere og klovdyr er det bare disse dere ikke må spise: kamelen, for den tygger nok drøv, men har ikke klover; den skal dere holde for uren; 5. og fjellgrevlingen, for den tygger drøv, men har ikke klover; den skal dere holde for uren; 6. og haren, for den tygger drøv, men har ikke klover; den skal dere holde for uren; 7. og svinet, for det har klover, klover som er kløvd helt igjennom, men tygger ikke drøv; det skal dere holde for urent. 8. Kjøttet av disse dyrene må dere ikke spise, og deres døde kropper må dere ikke røre. Dem skal dere holde for urene.
Hele kapitlet fortsetter å beskrive hvilke dyr som er rene og hvilke som ikke er det, både av fugler, dyr på land og i hav. Kapitlet avslutter med dette;
45. For jeg er Herren, som førte dere opp fra Egypt for å være deres Gud. Dere skal være hellige, for jeg er hellig. 46. Dette er loven om dyrene og fuglene og alt liv som rører seg i vannet, og om alle dyr som det kryr av på marken. 47. Slik kan dere skille mellom urent og rent, mellom dyr som kan spises, og dyr som ikke kan spises.
Også i dag er vi opptatt av hva vi kan spise og ikke spise når det gjelder helse (uavhengig av tro) Det er kanskje det nærmeste jeg kommer ren og uren mat. Om vår kropp er et tempel for Gud, så er det noe å tenke på... (Da har jeg i så fall et laaangt steg å gå ja)
Jeg må innrømme at jeg ikke helt vet hva jeg skal si til dagens tema.
Men EN ting vet jeg i alle fall. Loven kan aldri frelse oss. Det er det bare JESUS som kan.
Jeg kom til å tenke på hvordan fariseerne av og til ble opprørte fordi Jesus ikke fulgte loven til punkt og prikke. Han helbredet på en sabbat bl.a.... (Han gjorde godt!) I Mark.2 har vi denne historien;
23. En gang Jesus gikk gjennom en kornåker på sabbaten, begynte disiplene å plukke aks der de gikk. 24. Da sa fariseerne til ham: «Se der! Hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten?» 25. Han svarte: «Har dere aldri lest hva David gjorde, da han var i nød og både han og mennene hans sultet? 26. Han gikk inn i Guds hus, den gang Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene, som bare prestene har lov til å spise; han gav også til dem som fulgte ham.» 27. Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbatens skyld. 28. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.»
Jeg har ikke noe klart svar på hvorfor moseloven var så streng. Litt spennende å se at Jesus sier sabbaten ble til for menneskets skyld. Det er mennesket som er viktig, mer viktig en sabbaten. Så alt handler ikke om loven... det handler først og fremst om mennesket. Jeg tror det er dette som er i Jesu tanker når han summerer hele loven og profetene i dette; Elske Herren din Gud, og din neste som det selv.
Moseloven fortsetter i de neste kapitlene. (Moseloven har omtrent 600 lover) I kap 12 er det loven om barselkoner.
Herre, også i dag vil jeg takke for Ordet ditt. Det er ikke alt jeg forstår, det skal jeg innrømme. Så bra at Du kunne samle loven i dette viktige; KJÆRLIGHET
Må du veilede meg Herre, så jeg kan gripe det som er viktig! Og fremfor alt; takk for at jeg er frelst av nåde, det er så langt fra mitt eget verk - det er en Guds gave.
(Tekst: V. Kristensen; Mel: Anonym svensk)
Jeg har en venn som har gitt sitt liv
for at jeg skal få leve.
Det finnes intet alternativ,
det nytter ikke å streve.
Fordi jeg lever så milevidt
i fra Guds vilje med livet mitt,
fikk jeg dommen, slik lød den:
Du skal dømmes til døden!
Denne dommen er absolutt,
og jeg kan ikke anke.
Men når jeg innser at alt er slutt,
har Gud en frelsende tanke:
Til jorden sender Han Jesus som
tar på seg både min skyld og dom,
og når han drepes uskyldig,
blir min dødsdom ugyldig.
Tenk jeg skal ikke dø fordi
Jesus døde istedet!
All min dødsangst er nå forbi,
den er byttet med glede.
Ja, Jesus hjelp meg å klart forstå
at det livet jeg lever nå,
det er ditt liv alene,
det er deg jeg skal tjene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar