Gal 4

I dagens kapittel forklarer Paulus hvordan vi av nåde har blir Guds barn.

4. Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. 5. Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven, så vi kunne få barnekår. 6. Fordi dere er barn, har Gud gitt sin Sønns Ånd i våre hjerter, og Ånden roper «Abba, Far!» 7. Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.


I resten av kapiltet viser Paulus sin bekymring for at galaterne skal glemme hvem de er i Kristus. 

9. Men nå når dere kjenner Gud, ja, hva mer er, når dere er kjent av Gud, hvordan kan dere da igjen vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene i verden? Vil dere trelle under dem igjen?

19. Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere! 20. Jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne finne den rette tonen overfor dere. 

Jeg må innrømme at det i blant er vanskelig å forstå hva Paulus mener... Det får meg til å reflektere over mitt eget liv. 
Er jeg slave under loven, eller virkelig fri i Kristus? 
Hva er egentlig forskjellen...? 

Kanskje et underlig spørsmål, men jeg spør fordi jeg vet at det å være i Kristus, ikke betyr at jeg kan leve på tvers av alle regler. 

Hvordan så forskjellen ut den gangen, på de som levde under loven og de som var i Kristus? 

Mens jeg grublet litt rundt dette, var det en liten setning fra Paulus som fikk meg til å stoppe opp litt;

... inntil Kristus vinner skikkelse i dere!....  DET er hva det handler om. Det er ikke alle bud og regler, eller alle tradisjoner som er det viktigste. Det er å være i Kristus, slik at jeg kan bli mer og mer lik ham. Han som er KJÆRLIGHET. 

2.Kor 4;16 sier;

16. Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. 


Herre, måtte jeg være åpen for Deg, så du kan gjøre ditt verk i meg! 


(Refleksjoner fra 2016 her)