3.Mos 8

6. Da kalte Moses til seg Aron og hans sønner og vasket dem med vann. 7. Han kledde Aron i kjortelen, spente beltet om ham, tok på ham kappen, hengte efoden på ham, bandt om ham beltet som hørte til, og festet efoden med det. 8. Så satte han brystduken på ham, og i brystduken la han urim og tummim. 9. Og han satte luen på hans hode, og foran på luen festet han gullplaten, det hellige diadem, slik som Herren hadde befalt Moses. 10. Moses tok salvingsoljen og salvet boligen og alt som var i den, og helliget det. 11. Sju ganger stenket han olje mot alteret og salvet alteret og alt som hørte til det, og vaskekaret med understell. Således helliget han det. 12. Noe av salvingsoljen helte han over Arons hode og salvet og helliget ham. 13. Siden kalte han til seg Arons sønner, kledde dem i kjortler, spente beltet om dem og bandt luene på dem, slik som Herren hadde befalt ham.

Ingen tvil om at det er en høytid i dagens kapittel. Gjennom flere kapitler har vi fått høre om hvordan alt ble laget og forberedt. Og nå skal Aron og sønnene hans innvies til templet. 
Alt som skjer, alt som beskrives, er fremmed for meg... All ofringen og måten å tjene og tilbe på. 
Men akkurat dette med de høytidelige klærne fikk meg til å tenke på bryllup. Uten sammenligning forøvrig :-) Men da er det høytidelige ting som gjøres, og helt spesielle klær blir brukt. Da gis det løfte til hverandre. Her er det mellom Gud og menneskene. 

Alt har en mening, en betydning. Men jeg vet ikke helt hva det er... Likevel er det litt spennende å høre om det. Kanskje jeg en dag lærer litt mer om det? Her beskrives nøye hvordan ofringen foregår. Jeg siterer litt fra denne beskrivelsen;

22. Siden førte han fram den andre væren, vigslingsværen, og Aron og hans sønner la hendene på værens hode. 23. Moses slaktet den, tok noe av blodet og strøk på Arons høyre øreflipp, på høyre tommelfinger og høyre stortå. 

28 ....Det var et innvielsesoffer til en duft som behager Herren. Et ildoffer for Herren var det. 

33. Og i sju dager skal dere holde dere ved inngangen til møteteltet, helt til den dag innvielsestiden er til ende. For i sju dager skal innvielsen vare.

Tenker på forskjellen fra hvordan vi har det i dag, der gudstjenesten var ca 90 minutter. Her skulle den vare i 7 døgn :-) 

Vet du hva jeg plutselig tenkte på? At Guds tid for menneskene er det vi kaller 24/7 - altså døgnet rundt hele livet. Gud elsker det at vi bruker tid sammen med Ham. 

Moses underviste og veiledet det Gud hadde sagt. Og de utførte det slik det var fortalt. Det må jo ha vært mange spørsmål den gangen også. Mange undringer på hvorfor ting skulle være som de var?

Én ting har jeg fått med meg da. Viktigheten av blodet. Det lærte de bl.a i Egypt, hvor Gud hadde sagt at de skulle stryke offerblod på dørkarmen inn til huset. Den natten ville alle førstefødte dø.... men de som var innenfor denne døren med offerblodet på, ville bli spart. Og de erfarte at det var sant. Kanskje det var vanskelig å forstå eller forklare, men de erfarte og så at det var sant. (2.Mos 12)

Slik blodet beskyttet dem den gangen, er Jesu blod også en beskyttelse for deg og meg. Det er ikke så lett å forstå, men så godt at vi kan få tro og erfare at det er sant. 1.Joh 1;7 sier;

 7 Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd.

Og Heb.4 skriver;
14. Da vi nå har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! 15. For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. 16. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid

Jeg er så takknemlig Herre, for det du har gjort for meg. Selv om det er mye jeg ikke forstår, kan jeg få tro! Og jeg hviler i at Du åpenbarer for meg det jeg trenger å forstå. Litt etter litt.

I dag legger jeg ved sangen "Tett ved sida mi går Jesus" Kjenner jeg blir glad ved tanken!