Salme 44

4 For de tok ikke landet med sverd,
deres egen arm gav dem ikke seier.
Nei, det var du som hjalp dem
med din høyre hånd og din arm
og med ditt åsyns lys;
for du hadde dem kjær. starter

Dagens salme starter med en hyllest til Gud, men hele siste del er et nødrop. 

24 Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre?
Våkn opp, forkast oss ikke for alltid! 
25 Hvorfor skjuler du ditt ansikt,
hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel? 
26 Vår sjel er bøyd i støvet,
vår kropp ligger trykket til jorden.
27 Reis deg og kom oss til hjelp,
fri oss ut for din trofasthets skyld!

Jeg merker at det er litt annerledes når salmen avslutter så trist. Salmen er skrevet av en av Korah-sangerne. David kan også skrive triste bønner, men han avslutter gjerne med lovsang og håp. Her ble det litt motsatt

Men når det er sagt... så kan vi sikkert kjenne igjen følelsen som er beskrevet? Det er ikke alltid jeg kjenner Guds nærvær like sterkt, og noen ganger kan jeg i fortvilelse lure på om Gud sover...

"for din trofasthets skyld" ba de - og det er dette som gir håp. Gud ER trofast! Så om jeg ikke føler hans nærvær og bønnesvaret virkelig lar vente på seg, så er jeg trygg på at Gud ser og vet hva han gjør. Det har han i alle fall vist til nå :-)

Herre, i dag vil jeg bare hvile i det, at du ER trofast.