Mark 7

Dagens kapittel starter med at fariseerne kritiserer disiplene som ikke har overholdt gamle forskrifter... men Jesus svarer dem; 

6 Da sa Jesus: «Jesaja profeterte rett om dere hyklere – slik det står skrevet:
Dette folk ærer meg med leppene,
men hjertet er langt borte fra meg.
7 De dyrker meg forgjeves,
for det de lærer, er menneskebud.

De var så opptatt av å følge alle bud og regler at de glemte det viktigste. Forholdet til Gud. De hadde rett og slett seg selv i sentrum. 
Det kan egentlig være vanskelig å se - for sett utenfra gjorde de jo alt rett. Eller dvs, det var akkurat DET som var det viktige for dem. Det som syntes utenpå liksom... 

Når Jesus fortsetter sin tale til folket, snakker han om at dette utenpå ikke er det viktigste, men hjerteforholdet. 

18. «Forstår ikke dere heller noe?» sa han. «Skjønner dere ikke at det som kommer inn i mennesket utenfra, ikke kan gjøre det urent? 19. Det kommer jo ikke inn i hjertet, men går ned i magen og ut igjen.» Dermed slo han fast at all mat er ren. 20. Og han la til: «Det som går ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. 21. For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, 22. ekteskapsbrudd, pengejag, ondskap, svik, utskeielser, misunnelse, spott, hovmod, vettløshet. 23. Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.»

Jeg fikk lyst til å legge til kong Salomos visdomsord (Ord 4)

23 Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer,
for livet går ut fra det.

Kapitlet avslutter med å fortelle om to helbredelser. Den første er en fremmed kvinne (ikke jøde, i følge v.26) så hun var frimodig. Jeg vet ikke helt hva Jesus tenkte på når han først nølte, ja til og med fornærmet henne vil jeg si...(v.27) Kanskje han testet henne? Hun visste tydeligvis hvem Jesus var, for hun ga ikke opp. Og det skulle hun bli glad og takknemlig for! Jesus helbredet hennes datter (som ikke en gang var tilstede. Snakke om tro! v.30) 

Den andre helbredelsen kapitlet forteller om, gjorde meg veldig rørt. For disse to helbredelsene er så forskjellige! Jeg tror det er Jesus som ser hvor forskjellige vi er. For denne mannen ville det ikke være nok å bare si et Ord. Han trengte noe mer konkret og håndfast for at troen skulle vokse (mine egne filosoferinger det da :-)

33. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og rørte ved tungen hans, 34. løftet blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» 35. Da ble ørene hans åpnet, og tungen ble løst, så han talte rent. 

Jesus er personlig, og vet akkurat hva den enkelte trenger. Han møter meg på en måte som treffer akkurat meg. Du trenger kanskje noe helt annet enn det jeg trenger. Gud er god!!

JESUS, Gud som ble menneske - Han viser oss hvem Gud ER. Det blir min takk og lovsang i dag!