Jer 27

Jeremia fortsetter å profetere dom i dagens kapittel, og enkelt er det ikke. For andre profeterer også... et helt annet budskap. 

12. Til Juda-kongen Sidkia sa jeg det samme: Bøy nakken under babylonerkongens åk og tjen ham og hans folk, så skal dere få leve. 13. Hvorfor vil du og ditt folk dø for sverd, hunger og pest? Slik har jo Herren truet med å straffe hvert folk som ikke vil tjene kongen i Babylonia. 14. Hør ikke på profetene som sier: «Dere skal ikke komme til å trelle for babylonerkongen.» Det er løgn det de spår dere. 15. For jeg har ikke sendt dem, lyder ordet fra Herren. De spår løgn i mitt navn, for at jeg skal drive dere bort og la dere gå til grunne sammen med profetene som spådde for dere.

Det kan jo ikke ha vært helt enkelt heller... hvem skulle de lytte til? Hvordan kunne de se hva som var rett? 
Jeg må innrømme at jeg kjenner igjen problemet. Husker jeg strevde mest med dette som tenåring. Det var så mange ulike røster. Ikke minst om hvordan kristenlivet skulle være, og hvilken teologi som var rett... Jeg endte opp et sted midt i mellom, og ble økumenisk, "Men da godtar du jo alt og har ikke noe bestemt å stå for?" har noen sagt til meg. Det stemmer ikke helt, for jeg vet hva jeg selv står for. Det er bare vanskelig for meg å være bastant og si at jeg er den eneste som har forstått det, og har rett.... hvem kan egentlig si det? Jeg tror vi alle ser stykkevis og delt, og derfor er et samarbeid på tvers av kirkesamfunn bra - tror jeg. Men jeg skulle virkelig ønske at det ikke var så mange ulike samfunn. Jeg tror at Guds rike består av oss som tror, uavhengig av hvilken kirke vi tilhører. I himmelen skal vi alle være ETT.

Men når det er sagt... så er det viktig å holde seg nær til Gud, og bli veiledet av Ham. For det finnes (som her i dagens kapittel) falske prester og profeter som leder på ville veier... 

Til prestene og hele folket her sa jeg: Så sier Herren: Hør ikke på profetene når de spår for dere og sier: «De hellige kar fra Herrens hus skal nå snart føres tilbake fra Babylon.» For det er løgn det de spår. 17. Hør ikke på dem, men tjen babylonerkongen, så skal dere få leve. Hvorfor skal denne byen bli en ruin? 18. Men er de virkelig profeter, er Herrens ord med dem, så la dem be inderlig til Herren, Allhærs Gud, at de kar som ennå er igjen i Herrens hus, i Juda-kongens slott og ellers i Jerusalem, ikke må komme til Babylon.

Jeg kan forstås at profeten Jeremias profeti var vanskelig å gripe. For tidligere hadde jo Gud kjempet med dem så de kunne stå på egne bein. Så hva var denne profetien om at de skulle overgi seg til en annen konge? 
Gud så at dette var redningen. De kunne ikke se det selv...  "Hvorfor skulle denne byen bli en ruin?" spør Gud, som ønsker å bevare den. Og den fremmede kongen ville være redningen. Om de bare kunne se det.


Herre, også i dag kan det være vanskelig å forstå... Hva ønsker du å si oss? Hvem skal vi lytte til?
Plutselig synger det i meg, Ordene til Peter i Joh 6

68. Men Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 69. og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»

Takk for Ordet ditt. Takk at DU ER min Frelser og veileder. Hjelp meg Herre, så jeg kan se og forstå og ta de rette valgene. Lytte til det DU har å si.