2.Mos 35

Dagens kapittel starter med å fortelle om viktigheten av sabbaten, 
I blant lurer jeg på hvor viktig den er i dag? Den har blitt mer og mer vannet ut, og i dag er den nesten som alle andre dager. Eneste forskjell er at de fleste har en fridag fra jobb.

Jeg har nevnt det før, og jeg nevner det igjen. Burde vi gjøre noe mer ut av hviledagen? Hva er viktig å ta vare på denne dagen, og hva burde jeg la være?
Tror dette blir en personlig vurdering. 


Midterste del av kapitlet forteller hvor villige folk var til å ta i et tak for templet, både i form av gaver og arbeid. 

Siste del forteller hvordan Gud legger til rette med gaver og talenter. En av de viktigste gavene (i mine øyne) har jeg valgt å skrive med fet skrift :-)

30. Moses sa til israelittene: Herren har kalt Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme 31. og fylt ham med ånd fra Gud, med visdom, innsikt og kunnskap og med evne til alle slags håndverk, 32. så han kan tenke ut og lage kunstferdige arbeider i gull, sølv eller bronse, 33. slipe steiner til innfatning, skjære ut i tre og utføre alle slags kunsthåndverk. 34. Evne til å lære opp andre har Herren gitt både ham og Oholiab, Akisamaks sønn, av Dans stamme. 35. Han har utrustet dem med dyktighet til å utføre alle slags treskjæring, kunstvevning, broket vevning med fiolett, purpurrødt og karmosinrødt ullgarn og fint lingarn, og alminnelig vevning. De skal tenke ut og lage alle slags kunstferdige arbeider.

Jeg har tenkt at evnen til å lære opp andre er et viktig oppdrag. Hvordan skal vi ellers få vekst? Vi trenger en måte å levere stafettpinnen på liksom. Og det er ikke alltid så enkelt... Dette er jo absolutt et bønneemne! At Gud skal fortsette å gi denne evnen.

Jeg skulle ønske jeg i enda større grad kunne inspirere andre til daglig bibellesning. Og videre inspirere andre til å inspirere andre :-) 

Herre takk for ditt levende Ord! Måtte Ordet du sår, fortsatt spire og gro! Måtte Ord som ble sådd for lenge siden, våkne opp igjen. For det tror jeg absolutt at det kan. Den Hellige Ånd kan minne dem om hva de har hørt, og vekke til nytt liv i Deg.