søndag 22. desember 2019

Salme 40

Etter å ha fulgt hele Davids historie gjennom Samuelsbøkene, var det sterkt å lese dagens salme. Jeg kjenner virkelig igjen David her, og blir rørt av hans tro og tillit til Gud. Jeg velger å sitere hele salmen i dag. Han ærer Gud og forteller hvordan han i frimodighet har delt sin tro.

Siste setning i salmen viser at det hele er en bønn. Det som gjør salmen så god, er at han ikke bare er opptatt av seg selv og sine problemer når han ber til Gud. Han husker også hvem Gud er, og ærer og takker Ham for det. Det er trosstyrkende og hjelper David å fokusere på mer enn det som er vanskelig. Absolutt noe å lære :-)

Til korlederen. En Davids-salme.
Jeg ventet og håpet på Herren,
han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
3 Han drog meg opp av fordervelsens grav,
opp av den dype gjørmen.
Han satte mine føtter på fjell
og lot meg gå med faste skritt. 

4 Han la i min munn en ny sang,
en lovsang for vår Gud.
Mange skal se det og frykte
og sette sin lit til Herren. 

Salig er den mann som stoler på Herren
og ikke holder seg til de stolte,
til dem som faller fra i løgn. 

6 Herre, min Gud,
mange under har du gjort,
og mange tanker har du til vårt beste;
ingen kan måle seg med deg.
Vil jeg tale og fortelle om dem,
er de så mange at de ikke kan telles. 

7 Slaktoffer og gave bryr du deg ikke om,
– du har åpnet mitt øre;
brennoffer og syndoffer krever du ikke. 

8 Da sa jeg: «Se, her kommer jeg.
I bokrullen er det skrevet om meg. 

9 Å gjøre din vilje, Gud, er min lyst,
jeg har din lov i mitt hjerte.»
10 Jeg forkynte budskapet om frelsen
i den store forsamling.
Jeg lukket ikke mine lepper;
Herre, det vet jo du. 

11 Din rettferd holdt jeg ikke for meg selv,
jeg talte om din troskap og frelse.
Din miskunn og sannhet forkynte jeg
i den store forsamling.
12 Herre, du vil ikke
ta din barmhjertighet fra meg.
Din miskunn og din sannhet
skal stadig verne meg. 

13 For jeg er omgitt av talløse trengsler,
mine misgjerninger tar meg igjen,
– jeg kan ikke lenger løfte blikket;
de er flere enn hårene på mitt hode.
Motet har sviktet meg. 

14 Vis meg velvilje, Herre, og fri meg ut!
Skynd deg å hjelpe meg, Herre! 

15 La alle som står meg etter livet,
bli til spott og spe!
La dem som ønsker å ødelegge meg,
trekke seg tilbake med vanære! 

16 De som håner meg og roper «ha-ha»,
skal stivne av skrekk og skam. 

17 Men la alle som søker deg,
fryde og glede seg i deg!
La dem som elsker din frelse,
alltid si: «Stor er Herren!» 

18 Jeg er hjelpeløs og fattig,
men Herren har omsorg for meg.
Du er min hjelper og redningsmann;
dryg ikke lenger, min Gud! 

Herre, takk for din omsorg! Du hjelper meg ikke først og fremst fordi jeg har det vanskelig. Du hjelper meg først og fremst fordi du ER den DU ER. Herre, jeg priser Deg. Også minner jeg deg om min familie. Se til dem Herre, velsigne og bevare dem. Du vår frelser og Gud. Måtte også de få kjenne en ny sang, en lovsang til Deg, som David beskriver i v.4

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar