Salme 39

Det har vært spennende å følge David i Samuels bok den siste tiden. Det har virkelig vært opp og nedturer for denne fantastiske kongen. Så mange tøffe tak, mange seire, men også mye sorg. Hva han møtte, denne kongen! Så når jeg leser dagens salme, vet jeg en del av hva som kan ligge bak... 

3 Så ble jeg målløs og stille,
        jeg var taus og hadde det ikke godt.
        Min smerte var så bitter,
     4 jeg ble het om hjertet;
        jeg stønnet, og det brant som ild.
        Da tok jeg til orde og sa:
     5 «Lær meg, Herre, å kjenne min utgang,
        mine tilmålte dager, hvor få de er,
        så jeg kan skjønne hvor forgjengelig jeg er.»
     6 Se, dagene du har gitt meg, er få,
        min levetid er ingenting i dine øyne.
        Ja, alle mennesker er som et pust,
                                                      Sela
 13 Hør min bønn, Herre, lytt til mitt rop,
        og vær ikke taus når jeg gråter!

Men gode, herlige kong David lærte oss i alle fall én ting; Uansett hva dagen måtte bringe, søkte han sin Gud. Både i glade seiersdager, i dager med undring, på vanskelige dager og i dager med sorg. Og Gud hørte David, og ledet ham. 

Det kan også vi gjøre, og det er jeg så takknemlig for. 
Herre, takk at jeg kan legge denne dagen i dine hender. Du ser hvor travle de gjerne er i desember... fulle av både glede, stress og bekymringer. Jeg legger hele desember i dine hender og ber for alle mine, familie og venner. Jeg ber for vår kirke; åh må du velsigne denne måneden, og hjelpe og veilede oss inn i 2020. Amen

  8 Og nå, hva skal jeg vente på, Herre?
        Mitt håp står bare til deg.