Job 39

Gud fortsetter å tale til Job og vennene hans i dagens kapittel;

Jager du bytte for løvinnen,
        gir du sultne løveunger mat,
     2 når de dukker seg ned i hulene sine
        eller ligger på lur i krattet?
     3 Hvem sørger for føde til ravnen
        når dens unger skriker til Gud
        og flakser omkring uten mat?
     4 Kjenner du tiden da steingeiten føder,
        passer du på når hindene har rier?
     5 Teller du månedene til de skal bære,
        kjenner du tiden da de skal føde?

Nesten hele kapitlet fortsetter slik. Gud gjorde mer enn å skape vår jord, han har omsorg for den og elsker den. Han spør Job;

29 Er det din forstand som gjør
        at falken kan svinge seg opp,
        spile vingen og fly mot sør?
    30 Er det du som byr ørnen å stige
        og bygge seg rede høyt oppe i fjellet?

Job forstår hvor stor og mektig Gud er, og kjenner seg liten... 

34 Herren fortsatte å tale til Job.
        Han sa:
    35 «Du som klager på Den Allmektige,
        vil du føre sak mot ham?
        Svar, du som klandrer Gud!»
    36 Da svarte Job og sa til Herren: 37 «Nei, til det er jeg for liten.
        Hva skulle jeg svare deg?
        Jeg legger hånden på munnen.
    38 En gang har jeg talt og tar ikke mer til orde,
        to ganger talte jeg og sier ikke mer.»

Heldigvis slutter ikke historien her...

Herre, det er ingen tvil om at Du er stor og mektig. Jeg vet at jeg bare kjenner en liten del av hvem Du Er. Og det er mye jeg ikke forstår. 
Takk for Den Hellige Ånd som kan åpenbare for meg, litt etter litt. En dag skal vi få møte Deg ansikt til ansikt. Da skal vi få se Deg som Du Er.

Åp 21 skriver;

Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.  2 Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.  3 Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem.  4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.»