Jer 21

Jeremia har gjennom flere kapitler ropt ut om Guds dom (v.14 forteller at det er frukten av deres gjerninger) , men folket ville ikke høre.
Når de i dagens kapittel opplever at landet trues utenfra, velger de likevel å søke råd hos Gud. Det er jo tross alt der de har sin historie...

De sa: 2. «Søk råd hos Herren for oss! For babylonerkongen Nebukadnesar går til krig imot oss! Kanskje Herren vil gjøre et under, som han så ofte har gjort, så fienden drar sin vei.»

Svaret de fikk, jeg er ganske sikker på at det må ha overrasket dem. De får velge mellom livets og dødens vei - men ingen av dem var slik de så det for seg. De håpet jo på at Gud skulle jage fienden bort. Også sier Gud at det er fienden som er redningen...?!

8. Og til dette folket skal du si: Så sier Herren: Jeg legger nå fram for dere livets vei og dødens vei. 9. Den som blir igjen her i byen, skal dø for sverd, hunger og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som kringsetter dere, skal berge seg og beholde livet.

Det er jo ikke det naturlige å velge? At det tryggeste er å overgi seg til fienden..? Jeg kan jo forstå at det naturlige ville være å trekke seg inn i det velkjente og "trygge"....og gjemme seg der. Men Gud kalte det dødens vei denne gangen.

De som valgte å lytte til Guds vei, måtte virkelig stole på Ham. For "livets vei" denne gangen var virkelig en tøff vei. 
De søkte Herren om råd - men vil de lytte til rådet, når svaret ble dette...?  

Herre, du ser hvilken vei som er den beste for meg. 
Men hvor god er jeg egentlig til å lytte og se hva du viser meg? 
Takk for at du er en Gud som griper inn når jeg har rota det til... Måtte du gjøre meg lydhør for hva du vil vise meg.

Herre, lær meg din vei, så jeg kan vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte, så jeg frykter ditt navn.  (Salme 86;11)