Jer 19

Dagens kapittel forteller noe som gjør vondt å lese. Den forteller mest om oss mennesker... egentlig. 
Men også mye om Gud. Han forkynner dom igjen i dagens kapittel. Ikke fordi Han vil, men i håp om endringer fra det som holder på å ødelegge dem. Helt fantastisk egentlig, at Gud aldri, aldri ga opp. 
Jo, det kan kanskje høres slik ut når vi leser dommen, men så kjenner vi historien til Guds hjerte som til slutt ga seg selv. Tenk at han elsker oss mennesker så høyt. Det er så ufortjent. 
Men så er vi også hans skaperverk, hans barn. Pappahjertet blør når barna roter seg helt bort...

Og det hadde de virkelig gjort denne gangen. Den nye guden de fulgte hadde til og med umenneskelige krav. Ikke lett å forstå hvordan man kan bli så blindet og påvirket? Det skjer i dag også. Dessverre. 

Dagens kapittel forteller;
3. Du skal si: Hør Herrens ord, dere konger i Juda og innbyggere i Jerusalem! Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Nå vil jeg føre ulykke over dette stedet, så det ringer for ørene på alle som hører om det, 4. fordi de forlot meg og vanæret dette stedet. Der tente de offerild for andre guder, som verken de eller deres fedre hadde kjent. Og Judas konger fylte dette stedet med blod av uskyldige. 5. De bygde offerhauger for Ba’al og brente sine sønner i ilden som brennoffer for Ba’al. Det har jeg ikke pålagt eller sagt dem; det har aldri vært i mine tanker.

Jeremia fortsetter å profetere hvordan ulykken skal ramme, og det er vanvittig tøffe ord. I dag ville han utvilsomt bli kalt en "svovelpredikant"... Stakkars, modige Jeremia. Men enda mer stakkars folk.

15. «Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Nå sender jeg over denne byen og alle byene som hører den til, all den ulykke jeg har truet med. For de har vært stivnakker som ikke har hørt på mine ord.»

Herre, i dag vil jeg be for alle kristne i vårt land. Bevar våre tanker og sinn!! Så vi går den rette vei. 

Paulus skriver ganske alvorlig i Kol 3

1. Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. 3. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. 4. Men når Kristus, vårt liv, åpenbarer seg, da skal også dere åpenbares i herlighet sammen med ham. 5. Så la da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskaper, ondt begjær og pengejag, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse. 6. Det er slikt som gjør at Guds vrede rammer de ulydige. 7. Til dem hørte også dere den gang dere levde i disse syndene. 8. Men nå må dere legge av alt slikt: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk. 9. Og lyv ikke for hverandre! For dere har lagt av det gamle menneske og dets gjerninger 10. og kledd dere i det nye menneske, det som stadig fornyes etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne. 11. Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, utlending, skyter, slave eller fri; her er Kristus alt og i alle. 12. Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt, 13. så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. 14. Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender. 15. La Kristi fred råde i hjertene, for til det ble dere kalt da dere ble ett legeme. Og vær takknemlige! 16. La Kristi ord få rikelig plass hos dere, så dere med visdom kan lære og rettlede hverandre, med salmer, hymner og åndelige sanger; syng for Gud av et takknemlig hjerte.

Ble det mange bud og regler nå...? Kanskje, men det handler ikke først og fremst om å streve for å oppnå noe selv. Frelsen er uansett av NÅDE og ikke av oss selv (Ef.2;8) Men det er viktige vers fordi det handler om bevisste valg. Det gjorde det på Jeremias tid, og det gjør det også i dag. Gud vil mer enn å frelse oss. Han vil gi oss et bedre liv sammen med Ham. 
Ble det vanskelig...? Da vil jeg også ta med versene fra Filipperne 4

6. Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! 7. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus