2.Sam 19

Blanda følelser - det kan man trygt si at dagens kapittel handler om. Og slik er det virkelig i blant også. 

Mange hadde kjempet for kongen, og nå hadde de vunnet en seier. Men seieren var ingen udelt glede. Den førte også til sorg. 

5 Da gikk Joab inn i huset til kongen og sa til ham: «I dag har du ført skam over alle mennene dine, de som i dag har berget både livet ditt og livet til sønnene og døtrene, konene og medhustruene dine.  6 Du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at du ikke bryr deg om høvdingene eller stridsmennene dine. Jeg forstår nå at dersom Absalom var blitt i live og alle vi andre var døde i dag, så hadde du synes det var som det skulle være.  7 Stå nå opp og gå ut og tal vennlig til mennene dine.
 8 Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Alt folket fikk vite at kongen satt i porten, og alle kom og gikk fram for ham.

Jeg kan tenkte meg at David hadde en merkelig blanding av følelser. Lettelse, takknemlighet, sorg og fortvilelse og kanskje mer enn det også. Det ser ut til å ha vært en kamp for ham også, hvilke følelser han kunne gi uttrykk for eller ikke. 

En litt annen type blanda følelser var det i folket. Kongen er på vei hjem til et land som ikke lenger lå i strid. Mens kongen selv kjempet med følelser av både sorg og takknemlighet, kjempet folket med en blanding av takknemlighet og sjalusi....

 41 Men nå kom alle israelittene til kongen og sa: «Hvorfor har våre frender judeerne tatt kongen og ført ham og hans familie og alle Davids menn over Jordan?» 42 Alle judeerne gav da israelittene dette svaret: «Fordi kongen står oss nærmest. Hvorfor er dere harme for dette? Har vi kanskje tæret på kongens gods eller hatt noen fordel av ham?» 43 Israelittene svarte: «Vi har ti ganger så stor del i kongen som dere, også i David. Hvorfor har dere oversett oss? Var det ikke vi som først snakket om å føre kongen vår tilbake?» Men judeerne gav et enda hardere svar enn israelittene hadde gitt.

Jeg må jo si at jeg kjenner forståelse for at denne seieren hadde en bismak... Når fienden er "ditt eget kjøtt og blod", da er det ingen god kamp og kjempe.

Kjenner jeg vil be for familier som har en kamp mot hverandre... Konflikter som virkelig smerter og gjør vondt. 
Jeg ber også for de familiene som har vunnet over konflikten, og som helt sikkert sitter igjen med blanda følelser. 
Herre, du kan lege og hjelpe!