I forrige kapittel hørte vi om hvordan David savnet Absalom, men likevel valgte å utestenge ham. Kan bitterhet ha drevet Absalom? Eller var det helt andre ting? Vi leste jo også i forrige kapittel om hvor vakker han var å se på. Det stod ingenting om hjertet hans, eller hans personlighet ellers.
Hva driver Absalom, når han nå vil rive til seg kongemakten. Er det hevn, eller vil han bare ha ære og makt, koste hva det koste vil...? Han både lyver og jukser for å oppnå dette (v.1-12)
30 David gikk gråtende oppetter Oljeberget; han hadde dekket til hodet og var barbent. Alle som var med ham, hadde også dekket til hodet og gikk gråtende oppover 32 ....David kom opp på berget der en pleier å tilbe Gud
Ingen tvil om at David har det vanskelig. Kjenner jeg blir rørt. Kongen som hele tiden setter sin lit til Gud, uansett hva han møter. Og han møtte MYE! Motgang på motgang, men like sterk i sin tro. Visst ble han velsignet også, kong David, stort! Men at Gud var med ham, sparte ham likevel ikke for tøffe tak i blant...
Kjære Gud - det gjør godt å vite at normalen ikke er å alltid være "der oppe på høyden" Normalen er rett og slett livet på godt og vondt. Takk for at du Gud, er med hele veien. Ditt løfte er å bevare meg gjennom alt. Det vil jeg fortsatt hvile i. Hvile i "Han som gjør meg sterk" (Filip.4;13)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar