Matt 27

Dagens kapittel åpner med å fortelle om en angrende Judas. Han som forrådte... 
Jeg tenker på Judas med sorg. Jeg føler så med ham, der det går opp for ham hva han har gjort. Han angrer så dypt at han ikke klarer å bære det. Jesus ble dømt til døden, så Judas så ingen løsning. Hvem skulle han gå til nå...?  Judas var en av de 12, elsket av Jesus. Judas sin dype anger viser meg at han også elsket Jesus. Noe gikk så veldig galt...
Nå skriver bibelen at dette skjedde for at skriften skulle oppfylles. Jeg velger å tro at Gud allerede visste hva som kom til å hende.

Jeremia profeterte også;
 9 Slik ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia:
        De tok tretti sølvstykker,
        den pris han ble verdsatt til,
        han som israelittene lot verdsette;
    10 og de gav dem for pottemakerens åker,
        slik som Herren påla meg.

Helt utrolig hvor detaljert Jeremia var, 650 år før det hendte!

16 På den tiden satt det fengslet en beryktet mann som hette Barabbas. 17 Pilatus spurte nå folkemengden som hadde samlet seg: «Hvem ønsker dere løslatt, Barabbas eller Jesus, han som kalles Messias?» 18 For han visste at det var av misunnelse de hadde utlevert Jesus.
    19 Mens han nå satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham: «Ha ikke noe å gjøre med denne uskyldige mannen! Jeg hadde onde drømmer i natt for hans skyld.»

Guds plan blir gjennomført. Det er ganske utrolig hvordan Jesus kunne bli dømt til døden, enda han var uten synd og gjorde så mye godt?! 
Det Gud har bestemt, det gjør Han!

Han ble ikke bare dømt til døden, Han ble også spottet og hånet (v.27-30 og 39-44)

Så hang Jesus der på korset, og de fortsatte å spotte Ham;
 42 «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham. 43 Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. For han sa at han var Guds Sønn.» 

Jesus var elsket, og han kunne faktisk stige ned av korset. Men da hadde det vært for sent for dem å tro - for det de ikke visste, var at deres redning og frelse hang der på korset. Selv om de prøvde å hindre dette å hende i påskehøytiden, var det akkurat det som hendte. Tenk om de hadde husket profeten Johannes sitt ord nå? "Se der Guds lam som bærer verdens synd" (Joh 1:29)

45 Fra den sjette time hvilte et mørke over hele landet, helt til den niende time. 46 Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»

Ingen tvil om at det var mer en fysisk smerte Jesus opplevde! For et mørke, for et dypt savn... Han ble ofret 

Jeremia 53 skriver også;
 3 Han var ringeaktet, forlatt av mennesker,
        en smertenes mann, vel kjent med sykdom,
        en foraktet mann som ingen ville se på,
        vi regnet ham ikke for noe.
     4 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg,
        og våre smerter bar han.
        Vi trodde han var blitt rammet,
        slått av Gud og plaget.
     5 Men han ble såret for våre overtredelser
        og knust for våre misgjerninger.
        Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,
        ved hans sår har vi fått legedom.
     6 Vi fór alle vill som sauer,
        vi vendte oss hver sin vei.
        Men skylden som vi alle hadde,
        lot Herren ramme ham.
     7 Han ble mishandlet, men bar det ydmykt;
        han åpnet ikke sin munn,
        lik lammet som føres bort for å slaktes,
        lik sauen som tier når den klippes.
        Han åpnet ikke sin munn.
     8 Gjennom trengsel og dom ble han revet bort.
        Men hvem i hans samtid aktet på det?
        Han ble utryddet av de levendes land,
        måtte dø for sitt folks overtredelse.

Det er så sterkt å lese, når jeg vet at dette ble skrevet 650 år før det hendte. Så detaljert - Gud har kontroll. Han vet hva Han gjør, og det Han har bestemt, det gjennomfører Han.

50 Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden.
    51 Da revnet forhenget i templet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv og klippene slo sprekker. 52 Gravene åpnet seg, og mange hellige som var døde, stod legemlig opp. 53 Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og inn i den hellige by, hvor de viste seg for mange.
    54 Men da offiseren og de andre som holdt vakt over Jesus, opplevde jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av redsel og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!»

Han seiret - Gud tok tilbake det Han hadde mistet. Deg og meg, vi som ble skapt til et samfunn med Gud. Nå er veien igjen åpen! Jeg kan ikke forstå det - men jeg kan tro det, HALLELUJA!

Kapitlet avslutter med at soldater vil holde vakt ved graven, for de kom på hva Jesus hadde sagt om å oppstå tredje dag. Noen kunne jo lure dem til å tro det...? Så de holdt skikkelig vakt, og omtrent boltret igjen graven.
De skulle bli vitne til noe utrolig sterkt!

I dag blir ordene vanskelig å finne, men jeg takker og priser Gud for denne usigelige gaven!