2.sam 9

David glemmer aldri sin nære og gode venn, Jonatan. Han glemmer heller ikke at Saul var "Herrens salvede", uansett hvilke valg Saul hadde tatt i livet. 

En gang spurte David: «Mon tro om det ennå er noen igjen av Sauls ætt? Da vil jeg vise godhet mot ham for Jonatans skyld.»  2 Nå hadde Sauls ætt en tjenestemann som hette Siba. Han ble kalt til David, og kongen spurte ham: «Er du Siba?» Han svarte: «Ja, herre konge.»  3 Da spurte kongen: «Er det ennå noen igjen av Sauls ætt, så jeg kan vise godhet mot ham i Guds navn?» Siba svarte kongen: «Det lever ennå en sønn av Jonatan. Han er lam i føttene.»

 Det viser seg at han bodde hjemme hos noen (v.4) uten å eie noe... David henter ham derfra, og gir ham en stor oppreisning og velsignelse.

  9 Men kongen kalte på Siba, Sauls tjenestemann, og sa til ham: «Alt det som har hørt Saul og hele ætten hans til, gir jeg til din herres sønn. 10 Men du og sønnene dine og tjenerne dine skal dyrke jorden og høste inn for ham. Det skal Mefibosjet, din herres sønn, leve av, og han skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sønner og tjue tjenere. 11 Han svarte kongen: «Jeg skal gjøre alt det min herre kongen pålegger meg.»
        Siden spiste Mefibosjet ved Davids bord som om han var en av kongens sønner. 12 Mefibosjet hadde en liten sønn som hette Mika. Alle som bodde i huset til Siba, var Mefibosjets tjenere. 13 Mefibosjet ble boende i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.

Han som først var avhengig av andres hjelp, ble plutselig "kongens barn" og hadde egen husholdning. Fra å være en av de minste, ble han en virkelig herremann :-D

Davids hjertelag rører. Her er han også et bilde, syntes jeg, på hva Gud ønsker å være for oss. Vi er kongens barn, velsignet med nåde. I dag vil jeg lovsynge og takke Gud for det.