2.Sam 14

Historien om Absalom fortsetter i dagens kapittel. Han var på flukt etter å ha drept sin bror i hevn... 
Det er ingen lett situasjon, absolutt ikke. David sørger over det som har rammet familien, og han savner sønnen sin. Det ser også Joab som gjør hva han kan for å føre dem sammen igjen. 

Men helt som planlagt går det ikke. David sender bud på Absalom, og ønsker ham hjem. Men selv vil han ikke se ham....Ingen tvil om at det er en familie som strever.

Et helt annet tema jeg fikk lyst til å ta fram fra dagens kapittel, er beskrivelsen av Absalom;

 25 En så fager mann som Absalom fantes ikke i hele Israel. Ingen ble lovprist som han. Fra hode til hæl fantes det ikke lyte på ham. 26 Fra tid til annen ble håret hans så langt at han måtte klippe det. Og når han gjorde det, veide det to hundre sekel etter kongens vekt. 

Det kan se ut til at hans vakre ytre er det som gjør ham kjent. Ikke hvem han er som person, eller andre ting han måtte stå for. Faktisk, mot slutten av kapitlet får jeg inntrykk av at han er selvopptatt og krever å få det som han vil. 

Visst er de heldige som er så vakre på utsiden. Men det teller så lite... egentlig. En som er vakker på innsiden, sprer skjønnhet rundt seg. Ingenting kan måle seg med det. 

Roland Utbult har skrevet en sang som heter "gjør min sjel vakker" En bønn jeg gjerne ber :-)

Herre, også i dag vil jeg be for våre familier, og for relasjonene der. Herre, vi trenger Deg! Styrk våre familier, og hjelp de som strever. Aller mest vil jeg be for de som vier livene sine til å forebygge og hjelpe familier. 


(refleksjoner fra 2016 her)