2.Mos 13

Dagens kapittel fortsetter med å undervise om hva slags skikker Israel skulle holde fast ved, etter at de forlot Egypt. Skikker som skulle minne dem om hva Gud hadde gjort for Israel i Egypt. Det var også skikker som senere ville peke på Jesus som LØSNING for oss. 

 11 Når Herren har ført deg inn i Kanaan, som han lovte deg og fedrene dine, og gir deg det, 12 da skal du bære fram for ham alt det som kommer først fra mors liv. Alt det første som fødes i buskapen din, og som er av hankjønn, hører Herren til. 13 Det første føllet som eselet får, skal du løse ut med et lam eller kje. Løser du det ikke, skal du bryte nakken på det. Hvert førstefødt guttebarn i slekten din skal du løse ut. 14 Og når din sønn siden spør deg hva dette betyr, skal du svare: «Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, ut av trellehuset. 15 Da farao gjorde seg hard og ikke ville la oss fare, slo Herren i hjel alle førstefødte i Egypt, både av folk og fe. Derfor ofrer jeg til Herren alle hanndyr som kommer først fra mors liv, men hver førstefødt sønn løser jeg ut. 16 Det skal være et merke på hånden din og en minneseddel på pannen din. For med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.»

Et lam skulle løse ut den førstefødte. Jesus, Guds lam som ble ofret i akkurat påsken, ble løsningen for deg og meg. Det er ikke lett å forstå, det innrømmer jeg gjerne, men jeg tror på Ham. 
Fikk lyst til å minne om Ef.2;8 som sier
"For at nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men en Guds gave"

Det var en spennende ting til som kom fram når det gjelder reisen ut av Egypt;

17 Da farao hadde gitt folket lov til å fare, førte Gud dem ikke den veien som går til Filisterlandet, enda det var den nærmeste. For Gud tenkte de kunne komme til å angre seg når de møtte ufred, og vende tilbake til Egypt. 18 Derfor lot han dem gjøre en omvei og gå gjennom ørkenen mot Sivsjøen.

Gud vet hva han gjør. Når folket stod der foran Sivsjøen, så kunne det se ut som om alt var tapt. Men det hele var en del av Guds plan.

Herre, hvilke planer har Du for oss? For meg?
Det er ikke så lett å se dem... men når jeg ser tilbake, er jeg takknemlig for at Du var der. Takk for at du fortsatt er med meg. Det tryggeste sted å være for meg - i Din hånd.