tirsdag 29. oktober 2019

2.Kor 4

Derfor mister vi ikke motet; for ved Guds barmhjertighet har vi fått denne tjeneste. 

Slik åpner dagens kapittel, og visst er det en oppmuntring bare her...?

 6 For Gud, som sa: «Det bli lys i mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram.
   
  7 Men vi har denne skatten i leirkar, for at det skal bli klart at den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv.  8 Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er tvilrådige, men ikke fortvilet,  9 forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått ut. 


15 Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere – til Guds ære.
16 Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.


I dag kjenner jeg virkelig stor takknemlighet! For Guds barmhjertighet (v.1) for Guds lys i våre hjeter (v.6) Guds kraft (v.7) Guds nåde (v.15) og daglig indre fornyelse (v.16)

Jeg har lyst til å legge ekstra vekt på v.6 som åpner opp for hvordan kunnskapen om Gud kan vokse fram. Jeg tror Guds Ord er en del av dette lyset som skinner i våre hjerter. Gud kan åpenbare seg gjennom det. Åh Herre, måtte Ordet jeg leser virkelig spire og gro og vokse seg sterk. Så det blir synlig for andre (lyse fram) hvem DU ER 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar