1.Mos 15

I dagens kapittel er det fest og jubel. Tiden som slaver er over, og fienden er beseiret av Gud selv. For en mektig tid de har vært igjennom! 

Da sang Moses og israelittene denne lovsangen for Herren:
        Jeg vil lovsynge Herren,
        for han er høy og herlig;
        hest og kriger styrtet han i sjøen.
     2 Herren er min kraft og min styrke,
        og han er blitt min redning.
        Han er min Gud, ham vil jeg love,
        min fars Gud, ham vil jeg lovsynge.
     3 Herren er en stridsmann,
        Herren er hans navn.

13 I din godhet førte du
        det folket som du forløste.
        Du ledet dem med din kraft
        til din hellige bolig.

  17 Du førte dem inn og plantet dem
        på fjellet som er din eiendom,
        på det stedet du har gjort til din bolig, Herre,
        helligdommen som du har grunnlagt
        med dine hender, Herre.
    18 Herren er konge for evig og alltid.

 20 Så tok profetinnen Mirjam, søster til Aron, en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne, slo på tromme og danset. 21 Mirjam sang fore:
        «Lovsyng Herren,
        for han er høy og herlig,
        hest og kriger styrtet han i sjøen!»

Det var virkelig fryd og glede. Stor takknemlighet. Åh som de trengte dette!! 

Det gir stor styrke å oppleve slikt, også det å minnes det. Men hver dag trenger vi Guds nåde og styrke. 
Allerede de første dagene kom nye prøvelser. De vandret jo i en ørken, og det gikk hele tre dager før de fant vann. Også var det ikke til å drikke en gang. "Da murret folket" (v.24) - mens Moses ropte til Herren (v.25) Moses visste i alle fall hva han skulle gjøre.

Herre, takk for at Du er en Gud som er med i både fantastiske, og vanskelige dager! Takk at jeg alltid kan rope til Deg! Og lovsynge Deg :-)