Job 32

I dagens Job-kapittel er det Elihu som tar til ordet. Og han er sååå ivrig. Artig å lese hans beskrivelse av den følelsen;

 17 Jeg for min del vil også ta til orde
        også jeg vil si min mening.
    18 For jeg er full av ord,
        ånden i mitt indre driver meg.
    19 Mitt indre er lik vin som ikke er åpnet,
        lik nyfylte skinnsekker som holder på å revne.
    20 Nå må jeg tale så jeg kan få luft,
        jeg vil åpne mine lepper og ta til orde

Han hadde ventet så lenge med å si noe (v.6) for han var ung og stolte på de eldstes kunnskap. Men mens han lytter, bruser det i ham av iver og protest. Han forsvarer Gud, den allmektige. 

Jeg kan jo se at hans baktanker handler om å være tro mot Gud. Det ser i alle fall slik ut for meg, og den tanken er jo god. Men så vet jeg også at han tok feil.... Og akkurat det kan jo skje den beste, eller...?

I dag fikk jeg lyst til å be for alle de som kjemper med feil de har gjort... enten det var bevisst eller ubevisst. Feil som kanskje har fått konsekvenser de strever med... Herre, Du er en Gud som kan gjenopprette, lege og hele. Takk at Du er en Gud, også for de (oss...) som har trådd feil.