lørdag 14. september 2019

Jes 65

Dagens kapittel starter slik;

Jeg hadde svar for dem som ikke spurte,
        jeg var å finne for dem som ikke søkte meg.
        Til et folk som ikke påkalte meg,
        sa jeg: «Her er jeg! Her er jeg!»
   
  2 Hele dagen rakte jeg hendene ut
        til et trassig folk,
        som vandret på onde veier
        og fulgte sine egne tanker.


Han er en Gud som aldri gir opp. 
Selv om vi lett kan gjøre det... 
Han er nærmere enn vi aner!
Også de som aldri spør...

Du Herre, som er så nære... hvorfor er det så vanskelig å se og høre...?

Det er som om våre egne tanker kommer i veien. 
Vi har et uttrykk som sier "ser ikke skogen for bare trær"

Har du opplevd å snakke med noen som er så opptatt av sine egne tanker, at de ikke en gang har hørt hva du har sagt mens dere diskuterte?
Eller prøvd å si noe til en som dagdrømmer? 
Jeg opplever til og med å lese en hel side i en bok, mens tankene mine vandrer - og jeg har ikke fått med meg et eneste ord av det jeg har lest. Enda jeg har lest hvert eneste ord. Rart?

Jeg kan være så opptatt av meg og mitt, at jeg ikke enser Guds tale til meg. Å snakke med noen, krever oppmerksomhet. Det samme gjelder Gud. Om jeg ikke søker å finne, så finner jeg ikke. Enda det er der rett foran meg. 
Til og med stillhet er bra!! Minner meg om Ordet "Herren skal stride for dere, og dere skal være stille" (2.Mos 14;14) Litt tatt ut av teksten skal jeg innrømme. Men stillhet kan åpne både Guds tale og Guds kraft.

På tross av Guds utrakte arm, så er det mange som velger ham bort...

  11 Men dere som har gått bort fra Herren
        og glemt mitt hellige fjell,
        som dekker offerbord for Gad
        og skjenker krydret vin for Meni,
   
 12 jeg overgir dere til sverdet,
        alle må dere bøye kne for å slaktes.
        For dere svarte ikke når jeg ropte,
        og hørte ikke når jeg talte,
        men gjorde det som var ondt i mine øyne,
        og valgte det som mishaget meg.


Vi jubler over Guds frelse, men må også innse at det finnes en dom... Det gjør vondt å tenke på!

Herre, hva kan jeg gjøre så flere kan høre...? Herre, i dag roper vi til deg for alle bønnebarna våre!!

I siste del av kapitlet beskriver Gud den nye himmel og jord som Han vi skape. Et sted hvor all ondskap er borte, og hvor Gud selv er vårt lys, vår Frelse og vår Far.

17 Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord.
        Ingen skal minnes det som var,
        ingen skal tenke på det mer.
   
 18 Ja, gled og fryd dere til evig tid
        over det som jeg skaper!
        For jeg skaper Jerusalem om til en jublende by,
        og de som bor der, vil jeg gjøre
        til et lykkelig folk.
   
 19 Jeg vil fryde meg over Jerusalem
        og glede meg over mitt folk.


 24 Før de roper, skal jeg svare,
        ennå mens de taler, vil jeg høre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar