Gårsdagens profetkapittel var bare en fryd og lese, om Guds kjærlighet og nåde. Så jeg ble litt forundret over endringen i dagens kapittel. I alle fall opplevde jeg det som en endring...
6 Jeg tråkket folkene ned i min vrede
og knuste dem i min harme;
deres blod lot jeg renne til jorden.»
Kapitlet fortsetter med overskriften "Folk angrer og ber om frelse". De minnes hva som har vært, da Gud ledet og frelste dem fra Egypt.
11 Da tenkte de på gamle dager,
på Moses, som var hans tjener:
Hvor er han som tok opp fra vannet
ham som ble hyrden over hans hjord?
Hvor er han som gav ham
sin Hellige Ånd i hjertet?
12 Han lot sin herlige arm
gå fram på høyre side av Moses
og kløvde vannet foran folket
for å skape seg et evig navn.
13 Han lot dem gå gjennom dypet
som hesten på steppen, og de snublet ikke.
14 Som når en buskap går ned i dalen,
førte Herrens Ånd dem til hvile.
Slik ledet du ditt folk
for å skape deg et herlig navn.
Men det var minner - og selv om det er både stort og oppmuntrende, så kan ikke fortiden gjøre så mye med nåtiden... Som en venn av meg i blant sier "Vi trenger ferskvare"
I sin nød, har de en fortvilt bønn til Gud
17 Herre, hvorfor fører du oss
bort fra dine veier?
Hvorfor gjør du oss hardhjertet,
så vi ikke frykter deg?
Vend om for dine tjeneres skyld,
de stammer som er din eiendom!
19 Det er blitt med oss
som om du aldri hadde rådd over oss,
som om ditt navn ikke var nevnt over oss.
Det er ikke lett å forstå alt som skjer... og jeg tror mange av oss har hatt slike nødrop i blant. Selv kong David, som hadde så mange lovprisninger og takkebønner til sin Gud, ropte også i blant ut sin nød. I salme 13 leser vi
En Davids-salme.
2 Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid?
Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
3 Hvor lenge skal jeg ha uro i sinnet
og hele dagen ha sorg i hjertet?
Hvor lenge skal fienden ha overmakten?
4 Se hit og svar meg, Herre, min Gud!
Herre, så lenge det er dag, vil jeg rope til Deg. Du kongenes konge. Ja også om natten kan jeg rope til Deg. Du kan til og med svare mens jeg sover :-) Måtte jeg være mottagelig for Deg!
I samme salme hvor David fortvilet roper, sier han
7 Jeg priser Herren, som gir meg råd;
ja, også om natten får jeg
rettledning i mitt indre.
8 Alltid har jeg Herren for øye;
han er ved min høyre side,
jeg skal aldri vakle.
9 Derfor er det glede i mitt hjerte
og jubel i min sjel;
ja, også min kropp kan være trygg.
10 Du overgir meg ikke til dødsriket,
du lar ikke din trofaste tjener gå til grunne.
11 Du lærer meg livets vei.
For ditt åsyn er det en fylde av glede,
ved din høyre hånd en evig fryd.
Siden jeg vet (ut fra hans åpning av salmen) at han er fortvilet og ikke kan se Gud, så er versene her sterke. Han synger dem høyt ut i tro. Ord har kraft i seg. Jeg har så mye å lære av David! Ja, rop ut din ærlige fortvilelse, det gjorde også David. Men husk å ta tak i de velsignende Ordene som kan være med å bygge troen. For det er LEVENDE ORD som kan utrette under.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar