2.Sam 2

I dagens kapittel blir David salvet til konge. Men han blir ikke den eneste kongen i Israel, for Sauls sønn Isjbosjet blir også konge. David rår over Juda, og Isjbosjet over resten.

Det ble en krig mellom disse to, som ser ut til å starte som en "lek" (v,14) - skjønt lek var det neppe, i alle fall ikke for de som utførte dem.... Her kommer en kultur inn i bildet som ikke er lett å forstå. Det utviklet og ble verre og verre. 

26 Abner ropte til Joab: «Skal sverdet aldri holde opp å herje? Skjønner du ikke at dette vil ende med sorg? Hvor lenge vil du vente før du sier til mennene dine at de skal slutte å forfølge frendene sine?» 27 Joab svarte: «Så sant Gud lever, hadde du ikke sagt dette, ville folket først i morgen ha sluttet å forfølge sine frender.» 28 Så støtte Joab i hornet, og hele hæren stanset. De forfulgte ikke israelittene lenger og fortsatte ikke kampen.

Og så var "leken" over... det var også livet til mange av de som ble med på dette. Det kan nok ligge mer bak denne historien enn jeg kjenner til. Lett å forstå var den i alle fall ikke.

Men én ting la jeg merke til, og det var at det eneste området David ble konge over, var selveste Juda. Jesus blir i åpenbaringen 5;5 kalt "løven av Juda" Jeg ser hvordan Gud holder hånden over David, og gjør veien klar for kongenes konge. "Davids hus og ett"

Takk at Du Herre, har kontrollen - også når vi mennesker i blant mister den helt... Du vår trygge havn, vår klippe og vår frelse.