2.Mos 7

Da sa Herren til Moses: «Se, jeg lar deg være som Gud for farao, og din bror Aron skal være din profet. 

Snakk om sterkt kall :-) Og begge var de over 80 år.
I dagens kapittel skjer det første store tegnet på at Gud vil føre Israel ut av Egypt, enten Farao vil eller ikke. 

En tanke som slo meg i dag, var at alle disse undrene som måtte til, ikke bare var for Farao, men også for Israel. Om Farao hadde svart spontant ja, hvem ville da fått æren for Israels frihet?

Og om Moses og Aron med sin flotte tale hadde klart og overtale Farao, hvem ville da fått ære..?
Mange mektige undere skjer for å overbevise Israel hvem som står bak - ingen andre en Gud, deres Far. 

Jeg legger likevel merke til en detalj. Det er mektige krefter i Egypt også...

10 Så gikk Moses og Aron fram for farao og gjorde som Herren hadde sagt. Aron kastet staven sin ned foran farao og mennene hans, og staven ble til en slange.
    11 Da sendte farao bud på vismennene og trollmennene, og så gjorde de egyptiske spåmennene det samme med kunstene sine. 12 Alle kastet stavene sine, og de ble til slanger. Men Arons stav slukte stavene deres.

 20 Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt. Moses løftet staven og slo på vannet i Nilen, mens farao og hans menn så på. Da ble alt vannet i elven til blod. 21 Fisken i Nilen døde, og elven luktet så vondt at egypterne ikke kunne drikke vannet. Det var blod i hele Egypt.
    22 Men de egyptiske spåmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster. '

Men Gud har kontrollen. Han har makten og æren :-)

Herre, selv om det var kraftig kost det både Israel og Egypt møtte her, så kjenner jeg takknemlighet for din omsorg. Du bygget deres tro før de la ut på den tøffe reisen.
Herre, takk for at du bygger min tro og utruster meg til den oppgaven du har for meg. Jeg ber for alle i vår kirke som har oppgaver, enten de er store eller små. Jeg legger dem i dine hender. Som leiren i pottemakerens hånd. Takk for din omsorg for oss! Jeg ber for alle som i dag sitter på sidelinjen og ikke helt våger (eller vil) gjøre noen oppgaver.... kall på dem du Herre, så de igjen kan være med å bygge Guds rike :-) både i og utenfor kirken.