2.Mos 5

Moses hadde blitt kalt av Gud på en helt spesiell måte. Han trodde ikke selv at han ville våge, men Gud ga ham til slutt både hjelp og mot. Og så kommer de fram for Farao (i dagens kapittel) både Moses og Aron og forteller ham hva Gud har sagt. 

De kommer med et budskap som sier at Israel endelig skal settes fri. 

Men så skjer det stikk motsatte, og både israelittene og Moses og Aron blir motløse.

 19 Israelittenes arbeidsformenn skjønte at de var ille ute da det ble sagt: «Dere får ikke avslag i tallet på murstein; fullt dagsverk hver dag!» 20 Da de kom ut fra farao, møtte de Moses og Aron som stod og ventet på dem. 21 De sa til dem: «Måtte Herren rette sine øyne mot dere og dømme dere fordi dere har vakt uvilje mot oss hos farao og hans tjenere. Dere har gitt dem sverd i hånd til å drepe oss med.»22 Da vendte Moses seg igjen til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du fart så ille med dette folket? Hvorfor har du sendt meg? 23 Fra den stund jeg gikk fram for farao for å tale i ditt navn, har han gjort ondt mot folket, og du har ikke berget ditt folk.»

Moses hadde et stort kall, å lede folket ut i frihet. Dette må ha vært en stor trøkk og ikke minst en stor test på Moses sin tro.

Men når jeg tenker meg om, så hadde jo Gud sagt at Farao ville nekte? Hadde Moses glemt det? I forrige kapittel, der Gud kaller Moses, sier Gud;

 21 Da sa Herren til Moses: «Når du kommer tilbake til Egypt, se da til at du gjør alle de under for farao som jeg har gitt deg makt til å gjøre. Men jeg vil forherde ham, så han ikke lar folket fare. 

Gud hadde fortsatt kontroll, men jeg kan virkelig forstå hvordan hele Israel kom i tvil... 

Herre, i dag vil jeg takke deg for at Du er ved vår side hele tiden, også når det er mørkt og vanskelig. 

Så rart det må ha vært for Moses og Aron, som hadde slikt sterkt kall fra deg, og endelig var fylt med slikt mot - også går de på denne smellen... 

Takk for alle villige arbeidere i Din kirke! De går på smeller i blant også de, men Du er trofast. Jeg ber for Dine arbeidere. Dine høstarbeidere :-D

Når Jesus sendte sine arbeidere ut, visste han at det også kom til å bli tøffe dager. I Luk 10 sier han 

 2 Han sa til dem:
        Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.  3 Gå av sted! Jeg sender dere som lam blant ulver...

Veiled oss du Herre, vi trenger det!