1.Kor 14

I dagens kapittel snakker Paulus en del om det å tale i tunger, og jeg forstår at dette først og fremst er noe som er til egen oppbyggelse.

Når dere nå legger slik vekt på åndsgavene, så søk å bli rike på gaver som tjener til å bygge menigheten! 13 Derfor må den som taler i tunger, be om å kunne tyde det han selv sier. 14 For hvis jeg ber og da taler i tunger, er det min ånd som ber, men forstanden har ikke noen nytte av det. 15 Hva så? Jeg vil be med ånden, men også med forstanden, jeg vil lovsynge med ånden, men også med forstanden. 16 Hvis du holder takkebønn i din ånd, hvordan kan en som sitter der og ikke er fortrolig med dette, si «Amen» til din bønn? Han skjønner jo ikke hva du sier. 17 Du holder nok en god takkebønn, men ingen andre blir oppbygd av det. 18 Jeg takker Gud; jeg taler mer i tunger enn noen av dere. 19 Men når menigheten er samlet, vil jeg heller si fem ord med forstanden og lære andre enn tale tusenvis av ord i tunger. 

Paulus snakker også om at det skal være orden i Gudstjenesten. Kan se ut til at de snakket i munnen på hverandre uten å vente på tur ;-) Det er ikke helt hva vi opplever i vår kirke. Det er så mange som er stille, uten å dele noe. Er det vane eller uvane? Eller er de usikre på om de kan? Mens Paulus ønsket at de ble flinkere til å vente på hverandre, så ønsker jeg at flere ble frimodige og delte Ord og hverdagstro med oss alle.

Når dere kommer sammen, har den ene en salme, en annen har lære, én har åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydning. Men la alt tjene til å bygge opp. 27 Taler noen i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang. De skal tale én om gangen, og det skal være én som tyder.28 Hvis det ikke er noen som kan tyde, skal den som taler i tunger, tie når menigheten er samlet. Han kan tale for seg selv og for Gud. 29 To eller tre kan tale profetisk, og de andre skal prøve det de sier. 30 Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, skal den første tie. 31 For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle motta formaning. 32 Profeter har herredømme over åndene som taler i dem, 33 for Gud er ikke uordens Gud, men fredens Gud.

Må jo også ta med Paulus tale om at kvinnen skulle tie i menigheten.... Selv om Paulus er veldig bestemt, er det også tydelig at dette er preget av kultur (slik som loven sier).

Som i alle kristne menigheter 34 skal kvinnene tie i menighetssamlingene. Det er ikke tillatt for dem å tale, de skal underordne seg, slik også loven sier. 35 Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det sømmer seg ikke for en kvinne å tale i menigheten.

Dette har i blant ført til noen debatter og sterke meninger. Jeg tror selv at Paulus hadde sine grunner for å mene det han gjorde. Men det betydde ikke at han viste manglende respekt, eller ikke ga kvinnene mulighet. Det ser vi bl.a i Ap.gj 21 hvor han forteller om fire kvinner som alle hadde profetisk gave :-)

I dag vil jeg be om større frimodighet i vår kirke! Jeg ber om at flere må være med å dele, og bygge Guds rike :-) Både kvinner og menn! Jeg ber om at flere må ta utfordringen som dagens kapittel startet med;
så søk å bli rike på gaver som tjener til å bygge menigheten!