Sal 27

Å lese Guds Ord har alltid vært en glede for meg. Men følelsene i kristenlivet er som i livet ellers. De går opp og ned.... Jeg kan kjenne meg så sterk og salig den ene dagen, og spørrende, ja i blant tvilende også, den andre dagen. Men uansett følelser, så har Ordet vært en glede og min takknemlighet for Guds trofasthet er stor. 

I dag var en slik "downdag", og før jeg satte meg ned for å lese, tenkte jeg på hoffmannen som fikk spørsmålet "Forstår du det du leser?" (fra Ap.gj.8) Jeg lengter etter at det i større grad skal bygge kristenlivet mitt. Jeg står litt på stedet hvil...

Med disse tankene gikk jeg til dagens kapittel, og oppdaget igjen at også David hadde sine opp og ned turer. Dagens salme er fantastisk. Den starter med Davids tro og overbevisning, men så ser han hverdagen inn i øynene og blir bekymret og deler den med sin Gud. Salmen avslutter igjen med håp. Han vet på hvem han tror!

Jeg har lyst til å sitere hele salmen i dag, og gjøre som David. Rope ut ord i tro (for å bygge den) , dele min bekymring med Han som jeg vet elsker meg, og så holde fast på håpet!

Av David.
        Herren er mitt lys og min frelse,
        hvem skal jeg da frykte?
        Herren er et vern om mitt liv,
        hvem skal jeg da skjelve for?
     2 Når ugjerningsmenn går løs på meg
        og vil sluke meg,
        da snubler de og faller selv,
        fiendene som står meg imot.
     3 Om en hær vil kringsette meg,
        er det ikke frykt i min sjel.
        Går de til strid imot meg,
        er jeg likevel trygg.
     4 Én ting ber jeg Herren om,
        og det ønsker jeg inderlig:
        at jeg får bo i Herrens hus
        alle mine levedager,
        så jeg kan se hans velvilje
        og grunne i hans tempel.
     5 På den onde dagen
        gjemmer han meg i sin hytte.
        Han skjuler meg i sitt skjermende telt
        og tar meg opp på klippen.
     6 Nå løfter jeg mitt hode høyt
        over fiendene omkring meg.
        Med jubel vil jeg bære fram
        takkoffer i Herrens telt
        og synge og spille for ham.
        *
     7 Hør meg, Herre, når jeg roper,
        vær meg nådig og svar meg!
     8 Jeg minnes at du har sagt:
        «Dere skal søke mitt åsyn!»
        Herre, nå søker jeg ditt åsyn.
     9 Skjul ikke ditt ansikt for meg!
        Vis ikke din tjener bort i harme,
        du som har hjulpet meg.
        Slipp meg ikke og forlat meg ikke,
        du Gud som er min frelser.
    10 Om far og mor forlater meg,
        vil Herren ta imot meg.
    11 Herre, lær meg dine veier,
        og før meg på den rette sti;
        for jeg er omgitt av fiender.
    12 Overgi meg ikke til grådige fiender!
        Falske vitner står opp imot meg,
        de fnyser og truer med vold.
    13 Jeg er viss på at jeg skal få se
        Herrens godhet her i de levendes land.
    14 Vent på Herren, vær frimodig og sterk!
        Ja, vent på Herren!