Job 29

"Å, om jeg hadde det som før!" Det er Job som roper dette i dagens kapittel. Jeg smilte litt gjenkjennende når jeg leste denne overskriften, og tenkte på hvor lett vi grunner på både fortid og framtid, og glemmer litt nåtiden - den viktigste av alle tider... 

Når jeg leste Jobs tanker videre, så ble jeg målløs. Jeg forstår virkelig hvorfor Job i sin nød tenker tilbake på det som var før. For en fantastisk mann han var!! Til og med Gud ga ham det vitnesbyrdet. 

Det var en følelse jeg festet meg ekstra ved;

2 Å, om jeg hadde det som før,
        den gang Gud vernet om meg,
     3 da hans lampe lyste over mitt hode,
        og jeg gikk gjennom mørket i hans lys,
     4 slik jeg hadde det i ungdommens dager,
        da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
     5 da Den Allmektige ennå var med meg

Det er lett å tro at Gud er nær og velsigner, når alt går så godt. 
Men når det røyner på, og er både mørkt og tungt - da kan tvilen banke på hjertedøra... Men Gud er en Gud som holder sine løfter. Han svikter ikke i mørke dager, selv om det kan se slik ut, menneskelig sett. 
Gud var nær Job, også nå. Han passet på at Job var sterk nok...  

Herre, i dag ber jeg for de som kjemper i mørket og ikke forstår. Jeg ber for de som kjemper med å se og tro at du er der. Men du er en trofast Gud, et lys i mørke. Åh om de kunne få smake og kjenne Deg i dag! Bli styrket i kampen de står i. 

Jeg ber for kirken vår i dag, som nå starter opp igjen etter sommeren. Jeg ber for alle som tilhører den, både i kirke og barnehage. Aller mest ber jeg for de som har oppgaver. Velsigne dem, inspirere dem, verne om dem og bygg dem, så kirken igjen kan være med å bygge dette stedet. Takk for at du er Gud både i mørke og lyse dager!!