lørdag 24. august 2019

1.Sam 31

Det er et trist kapittel i dag. Filistrene har gått til angrep mot Israel, og Saul og hans sønner mister livet. En trist måte å dø på, i fiendens hånd... 

Så lite vi vet om det som skal skje?! Saul, som tidligere stod der som en høyreist og stolt konge, han havnet på ville veier, engstelig og redd. Til slutt mistet han livet.

Jeg tenker på hvordan han kjempet for å holde seg "der oppe", kjempet for å være mest populær, sterkest, konge med makt osv. 
Men selv om det helt klart er en fantastisk opplevelse å være populær og være den alle ser opp til, så er det ikke DETTE som er det viktigste. Det viktigste er å holde fast ved det som er evig, i både opp og nedturer. 

Nå hadde Saul falt, og mistet alt han traktet etter. Så hva hadde han nå?
Jeg tenker på Job som også mistet alt. Men EN ting holdt han fast ved. Troen på Gud. Han så ikke alt rett, men han visste hvem han trodde på i alle fall.

I Job.27 sier han;

 3 Så lenge det er livsånde i meg,
        pust fra Gud i min nese,
   
  4 skal jeg ikke ta urett på mine lepper
        eller falskhet på tungen når jeg taler.

 11 Jeg vil lære dere om Guds makt
        og ikke skjule Den Allmektiges tanker.


Herre, i dag takker jeg deg for at Du er Gud, både når ting går bra og når jeg går helt i stå... så lenge jeg holder jeg nær til Deg, er du trofast mot meg. Takk at du aldri slipper taket! Jeg priser Deg!

  14 Herren har fortrolig samfunn
        med dem som frykter ham,
        i pakten med ham får de rettledning.
   
 15 
Jeg vender alltid mine øyne mot Herren,
        for han drar mine føtter ut av garnet. 
(Sal 25)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar